Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rått og brutalt teater

Regissør Runar Hodne samlet stjernearkitekt Magne M. Wiggen og DumDum Boys- bassist Aslak Dørum til oppsetningen av «Bygmester Solness». Resultatet ble rått og brutalt teater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Dette har vært jævla morsomt. Rockemusikere er ikke så enkle sjeler som folk tror, sier Aslak Dørum.

Denne sommeren har han vært å se på en drøss konserter over hele Norge som bassist i DumDum Boys. Men musikeren kan mer enn å spille. Når «Bygmester Solness» har premiere på Ibsenfestivalen i kveld, står Dørum for musikken.

Apokalyptisk

Henrik Ibsen-stykket handler om mannen som startet på null og som har vokst opp til å bli en berømt arkitekt. Men i kjølvannet av suksessen ligger tragediene. Brannen som tok livet av sønnene, drepte også kjærligheten til kona Aline.

-  Stykket er apokalyptisk, sier Runar Hodne, fast regissør ved Nationaltheatret.

Ibsen skrev «Bygmester Solness» i 1892. Hodne mener han var grepet av angst for hva det nye århundret ville bringe.

-  Men egentlig tror jeg Ibsen hadde seg selv i tankene. Hvordan skulle det gå med sivilisasjonen etter at han var død?

Kjenner seg igjen

NY MUSIKK: Regissør Runar Hodne (t.v.) tror Henrik Ibsen hadde seg selv i tankene da han skrev «Bygmester Solness». Forestillingen han har lagd sammen med scenograf Magne M. Wiggen (bak) og musikeren Aslak Dørum har premiere i kveld. Foto: Henning Lillegård
NY MUSIKK: Regissør Runar Hodne (t.v.) tror Henrik Ibsen hadde seg selv i tankene da han skrev «Bygmester Solness». Forestillingen han har lagd sammen med scenograf Magne M. Wiggen (bak) og musikeren Aslak Dørum har premiere i kveld. Foto: Henning Lillegård Vis mer

Stykket utspiller seg i en scenografi av store, tynne glassvegger. I begynnelsen danner de en labyrint, men flyttes rundt på scenen etter hvert som stykket utvikler seg. Mannen bak er arkitekt Magne M. Wiggen, kanskje best kjent i Norge for den froskeliknende bygningen som i fjor huset Nasjonalmuseets utstilling «Kyss frosken».

Men Wiggen har et internasjonalt navn, og for noen år siden ble arkitektkontoret hans kåret til et av verdens ti mest lovende av det internasjonale trendmagasinet Wallpaper.

-  Glass er både sårbart og truende, og slik passer det godt til handlingen. Men fordelen med Magne er at han ikke tenker så mye på hva scenografien skal gjøre i stykket, og han har lagd et verk som kan stå for seg selv, sier Hodne.

Wiggen kjenner seg igjen i «Bygmester Solness». -  Spesielt i konkurransen mellom arkitektkontorene og hierarkiet i byggmestermiljøet. Jeg begynte karrieren min som tømrerlærling, sier han.

Led Zeppelin-musikk

Stykket ender tragisk. Runar Hodne vil få fram despoten Halvard Solness. Men det er først i møte med ungjenta Hilde Wangel at arkitekten erkjenner sitt eget despoti og begår selvmord.

Til dette harde universet bestilte regissøren et rått lydbilde. Med hjelp fra Johnny Skalleberg gikk Aslak Dørum «bananas» med Led Zeppelins «Dazed And Confused». DumDum Boys-bassisten har stor tro på forestillingen:

-  De gangene jeg har vært på teater har det ofte blitt en sherry for mye i pausen, og så blir det dupping etterpå. Det er morsomt med noen som tør å gjøre andre ting. Så får heller Wenche Foss reise seg og gå, sier Dørum.

PS. Under Ibsenfestivalen for to år siden forlot Wenche Foss «John Gabriel Borkman» fordi hun ikke orket å se på den tyske regissøren Sebastian Hartmanns «maltraktering av Ibsen».