Rått og rørende

«Bleeder», nok en utmerket dansk film, sitter som en trøkk i mageregionen. Den blir desto mer intens av at den er så stille, et virkelighetsdrama fra Københavns bakgater.

Det handler om mennesker som strever med seg selv og sitt forhold til hverdagens bitre realiteter og kunne sånn sett foregått hvor som helst. Nicolas Winding Refns troverdige film er både rystende og gripende.

Regissøren må dessuten ha sans for bokstavrim, ettersom Leo, Louise, Louis, Lenny og Lea står i sentrum. Leo (Kim Bodnia) er en tikkende bombe fra starten, misfornøyd og aggressiv, et trekk som forsterkes av at han ikke takler kjæresten Louises (Rikke Louise Andersson) graviditet. Hennes bror Louis er tilsynelatende bare full av omsorg for søsteren, men viser snart skarpere kanter. Parallelt følger vi videoforhandleren Lenny (Mads Mikkelsen), som har hengitt seg til B-filmenes verden, og hans hjelpeløse forsøk på å få kontakt med Lea.

Winding Refn vil ikke akkurat muntre oss opp til jul. Han skildrer et miljø av kontaktløs håpløshet, hvor guttas eneste form for nærhet består i å samles over volds- og pornovideoer, og jentene er ensomme. Dialogen flyter knapt og naturlig, det er sug i bildene og ro i lange sekvenser - før handlingen iblant tar dramatiske vendinger. Dermed rykker man til.

«Bleeder» handler om menneskelig fortvilelse. Den er ikke optimistisk, men utfordrer vår evne til å forstå.