Råtten frukt

Da Giulio Andreotti seint i oktober ble frifunnet for anklager om mord og mafiaforbindelser, var det slutten på nok et kapittel i det komplekse forholdet mellom mafia og stat i Italias politiske historie.

Denne statsmannen, sju ganger Italias statsminister og den dominerende politiske figuren i italiensk og europeisk etterkrigspolitikk, blir hovedfiguren journalisten Peter Robb griper fatt i, som utgangspunkt for hans beretning om den sicilianske mafiaens etterkrigshistorie.

Andreotti blir bakmannen, den som trekker i trådene, som alltid dukker opp og som gjennom førti år evnet å balansere den politiske makten i Italia med Kirken og mafiaens hjelp.

Stat i staten

Robb bodde 14 år i Napoli, reiste hjem til Australia i noen år, men kom tilbake i 1995, da det ble reist tiltale mot Andreotti.

Han kom tilbake, skriver han, for å forstå det han tidligere bare hadde sett glimt av: maktens egentlige ansikt. Han drar til Sicilia, men for der å forstå, må man forstå øyas mafia - Cosa Nostra, eller «vennene» som dens medlemmer også ble kalt, fordi mafiaens reelle eksistens ikke ble offentlig anerkjent før helt opp i vår tid.

Nå er mafiaen her og i landet ellers avslørt som en reell stat i staten, en samlet enhet med sitt eget styringsorgan, og er forbudt som organisasjon etter flere blodige kriger og massakrer. Robbs prosjekt blir å avdekke dens blodige historie og framvekst, og grepet den har festet på landet etter 2. verdenskrig. Det er sjokkerende og skremmende god lesning.

Makten og maskene

Denne berettelsen er ikke bare et glitrende godt og fascinerende stykke journalistikk, men avslører også maktens egentlige natur i italiensk politikk. Det er som Shakespeare viste med så tydelig klarhet alt i sine krønikerspill, at politikkens ansikt ofte bare er en maske, at den egentlige makten ofte har sine røtter på skjulte plan, der den opererer etter sin egen logikk.

For det er mer snakk om viljen til makt som driver disse «menn av ære» enn rikdom og luksus, skriver Robb. Og om makten korrumperer dem, korrumperes også de uten makt, og slik festes grepet om et land gjennom århundrer med vold og undertrykkelse, noe som også gjenspeiler seg i politikkens manglende evne - og vilje - til å rydde opp. Drapene på mafia-motstandere er legio, også i våre dager.

Mer enn mafia

Sicilia og Sør-Italia er selvsagt også annet enn bare mafia. Robb beretter levende om sin søken etter øyas rike kunst- og kulturhistorie, om naturskjønnheten og spesielt om jakten på gastronomiske nytelser, alt beskrevet i et sanselig språk som skaper sterke visuelle inntrykk.

Han forteller om landet og kulturen, men - med et sitat Robb selv bruker - «etter et visst antall historier av denne typen begynner duften av appelsin- og sitronblomster å få et anstrøk av likstank».

For under og bak det hele dukker alltid mafiaen opp - i de uklare og skyggefulle relasjonene mellom maktens mennesker. Dette er en voldsom beretning, og sanseligheten bringer bare klarere fram korrupsjonen og forfallet som fører til den vakre øyas stadige forråtnelse. Dette er ikke bare en fascinerende reiseskildring om Sicilias og det sørlige Italias kunst- og kulturhistorie. Som et politisk dokument om konsekvensene av maktens korrumpering, og for en forståelse av Italias etterkrigspolitikk, er boka uunværlig.