.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

LEDER

Råtten lukt av norske jordbær

Deler av landbruket er helt avhengig av importert, underbetalt arbeidskraft. Det er på tide med et oppgjør.

Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Jordbærplukkere som flys inn fra Vietnam har denne sommeren skapt en stor og viktig debatt her i Norge. Arbeiderne flys inn for å plukke bær til en allmenngjort tarifflønn på 123,15 kroner timen - altså langt under det de fleste norske arbeidstakere får for å gå på NAV.

Omstendighetene har tydeliggjort en grim sannhet om deler av det norske arbeidslivet. Det er i realiteten blitt aksept for to sett med regler: Ett lønnsregime for norske arbeidstakere, og ett for utlendinger.

FLYR HØYT: Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum bød journalistene på jordbær og det vanlige gode humøret på partiets oppsummerende pressekonferanse. Vedum trekker på skuldrene av gårsdagens populist-angrep fra Ap-leder Jonas Gahr Støre. Video: Jørgen Gilbrant. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

De nesten 300 000 registrerte arbeidsledige her i landet har ingen interesse av å gå inn i dette arbeidet. «Timelønnen» deres, basert på dagpenger for de mellom 300 000 og 600 000 i inntekt, er på mellom 125 og 210 kroner timen.

Vi skal på ingen måte skylde på latskap eller slappe nordmenn. Dette er institusjonalisert. Arbeidsgiversiden, og sterke krefter i landbruket, vil ikke ha noe av høyere lønninger. De er godt fornøyde med en ordning der arbeidsintensivt jordbruk blir konkurransedyktig på grunn av et lønnsnivå som det knapt er mulig å leve av i Norge.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen er en god frispiller, og har de siste ukene tatt et velkomment oppgjør med dette systemet. Han har hisset på seg de etablerte interessene - naturligvis langt inn i Senterpartiets eget bakland. I gårsdagens Klassekampen tar han til orde for «folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs» - og kaller på samarbeid mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen og jordbruksbevegelsen. Det er et godt intitiativ, for her er det et langt lerret som må blekes.

Dette er ikke bare en diskusjon som har gått i Norge. I lys av coronasituasjonen har det også vært store debatter i ulike EU-land og i Storbritannia om at deler av landbruket er helt avhengig av underbetalt arbeidskraft for innhøsting. I EU pågår et arbeid rundt dette. I den nye «Farm to Fork Strategy» skal unionen jobbe med målsetninger om kortere forsyningslinjer, lavere utslipp og mindre økologisk avtrykk. Dette er en viktig del av EUs grønne giv, og har fått en tilleggsdimensjon under coronaen: Krisa har synliggjort behovet for forsyningssikkerhet - også i lys effektene av klimaendringer. I likhet med andre, nasjonale problemstillinger er også denne avhengig av en internasjonal løsning.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer