Råttent rettsvesen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VI HAR VENTET utålmodig på gjenopptagelse av saken mot Fredrik Fasting Torgersen Nå har lederen av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Janne Kristiansen, antydet at det kan ta «lang tid» før så skjer. Dermed er det fare for at det styggeste justismord i norsk historie etter 1945 enda en gang skal feies under teppet. Hvorfor? For fortsatt å beskytte de mektige krefter som står bak justismordet?

Saken er i et nøtteskall som følger: Natten mellom 7. og 8. desember 1957 ble den unge Rigmor Johnsen voldtatt og drept i Oslo sentrum; en uskyldig ble dømt, gjerningsmannen gikk fri.

Den 23-årige sjømannen Fredrik Fasting Torgersen hadde kort tid i forveien vært så uheldig å befinne seg på feil sted til feil tidspunkt og dermed kommet i politiets søkelys. Mistanken falt på Torgersen og etterforskningen konsentrerte seg utelukkende om ham. Etter at saken ble kjent meldte en innsatt fange seg for politiet og fortalte at han hadde sett Torgersen nær åstedet på det tidspunkt da mordet ble begått. Denne fangen ble kort etter løslatt i det soningstiden ble forkortet med 1 år og 162 dager. Ifølge hans papirer var mannen psykopat med underutviklede åndsevner. Forøvrig fant politiet tre fellende ,bevis,: 1) Et bitt på offerets bryst svarte til Fastings tannstilling. Dette ifølge to leger som aldri tidligere hadde hatt befatning med tannbitt, oppnevnt av påtalemyndigheten. 2) Avføring på Torgersens sko. Ved avskraping av denne turnskoen ble det funnet en liten flekk som inneholdt hår, hvilket ikke fantes i avføringen på åstedet. Etter en tid ble det imidlertid på den avskrapte sålen funnet ny avføring som stemte overens med den på mordstedet. 3) En barnål som ifølge innkalte eksperter stammet fra et uhyre sjeldent tre, har senere vist seg å stamme fra et ganske alminnelig grantre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer