Råttent rettsvesen

VI HAR VENTET utålmodig på gjenopptagelse av saken mot Fredrik Fasting Torgersen Nå har lederen av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Janne Kristiansen, antydet at det kan ta «lang tid» før så skjer. Dermed er det fare for at det styggeste justismord i norsk historie etter 1945 enda en gang skal feies under teppet. Hvorfor? For fortsatt å beskytte de mektige krefter som står bak justismordet?

Saken er i et nøtteskall som følger: Natten mellom 7. og 8. desember 1957 ble den unge Rigmor Johnsen voldtatt og drept i Oslo sentrum; en uskyldig ble dømt, gjerningsmannen gikk fri.

Den 23-årige sjømannen Fredrik Fasting Torgersen hadde kort tid i forveien vært så uheldig å befinne seg på feil sted til feil tidspunkt og dermed kommet i politiets søkelys. Mistanken falt på Torgersen og etterforskningen konsentrerte seg utelukkende om ham. Etter at saken ble kjent meldte en innsatt fange seg for politiet og fortalte at han hadde sett Torgersen nær åstedet på det tidspunkt da mordet ble begått. Denne fangen ble kort etter løslatt i det soningstiden ble forkortet med 1 år og 162 dager. Ifølge hans papirer var mannen psykopat med underutviklede åndsevner. Forøvrig fant politiet tre fellende ,bevis,: 1) Et bitt på offerets bryst svarte til Fastings tannstilling. Dette ifølge to leger som aldri tidligere hadde hatt befatning med tannbitt, oppnevnt av påtalemyndigheten. 2) Avføring på Torgersens sko. Ved avskraping av denne turnskoen ble det funnet en liten flekk som inneholdt hår, hvilket ikke fantes i avføringen på åstedet. Etter en tid ble det imidlertid på den avskrapte sålen funnet ny avføring som stemte overens med den på mordstedet. 3) En barnål som ifølge innkalte eksperter stammet fra et uhyre sjeldent tre, har senere vist seg å stamme fra et ganske alminnelig grantre.

PROFESSOR, DR.JURIS. Ståle Eskeland som i likhet med mange andre er blitt overbevist om Torgersens uskyld, har nedlagt et enormt arbeid for å fremskaffe det materiale på 500 sider som han sammen med advokat Moss overleverte til kommisjonen 5te april. Her foreligger uttalelser fra internasjonalt anerkjente eksperter som plukker de såkalte bevisene mot Torgersen i filler. Bl.a. har 4 - fire - amerikanske odontologer, uavhengig av hverandre, erklært at bittmerket er totalt.uforenlig med Torgersens tannstilling. Fra norsk hold er de fire blitt anmodet via e-post om å holde tilbake disse opplysningene, et eklatant brudd på både amerikansk og norsk rett. Gjerningsmannen er anmeldt, men det later til at også denne saken vil ta «lang tid». Av det omfattende materialet som Eskeland har oversendt, fremgår for øvrig at «ingen bevis knytter Torgersen til saken» samt at flere bevis UTELUKKER Torgersen. Professor Eskeland har gått til det uvanlige skritt å legge dokumentasjonen ut på nettet, slik at alle som ønsker videre opplysninger om saken, kan taste seg inn på www.my.art.no.fft

PROSESSEN MOT Fredrik Fasting Torgersen ble drevet igjennom med rekordfart. Forsvareren mottok saksdokumentene 12. mai med beskjed om at de måtte være tilbake på statsadvokatens kontor den 19de. Påtalemakten hadde innkalt 71 vitner og 19 såkalte eksperter. Det sier seg selv at forsvareren umulig kunne få satt seg tilstrekkelig inn i saken på så kort tid. Den siste «ekspert»- erklæringen ble innlevert samme dag som prosessen begynte. Etter Dorenfeldts tordnende «Denne mannen må aldri bli sluppet løs på samfunnet!», ble den unge mannen dømt til livsvarig fengsel. Etter 16 år, til dels i isolat, ble han sluppet fri uten EN dags frigang i alle disse årene. Utrolig nok greide Torgersen å bygge opp en ny tilværelse samtidig som han har arbeidet i snart femti år for å få saken gjenopptatt. To ganger er dette blitt avslått, siste gang i 2001! Til tross for at det forelå nye opplysninger i saken. I årenes løp var enkelte av «bevisene» mot Torgersen forsvunnet på uforklarlig vis, andre var vitterlig blitt tuklet med. For å passe inn i påtalemyndighetens vurdering? Det skjedde iallfall i Torgersens disfavør.

I DAG ER Fredrik Fasting Torgersen nær 71 år. Han som i fengselsårene trente hver dag for å holde seg i form og fortsetter med det så langt han evner, er ikke lenger ved god helse. Psykisk holder han seg i form ved bl.a. å løse sjakkproblemer. I forfjor ble han alvorlig syk og var nær ved å dø. Det er kanskje det man venter på, så han kan få sin oppreisning post mortem uten at altfor mange skjeletter ramler ut av de offentlige skapene.

Etter at Jens Bjørneboe kjempet forgjeves mot statsadvokat Dorenfeldt, hadde Torgersen ingen innflytelsesrik person til å tale hans sak, før professor Eskeland trådte til og satset all sin ekspertise for at rettferdighet skulle skje. Ståle Eskeland må ikke bli stående alene. Vi er alt mange som føler oss forpliktet til å stille opp. Og flere skal vi bli. Vi krever at Torgersen-saken gjenopptas uten videre utflukter. Bevismaterialet for at det har foregått et justismord av skjendigste slag, er så overveldende at saken må få høyeste prioritet.

En norsk rett med statsadvokat Dorenfeldt i spissen hadde slikt hastverk med å få dømt en uskyldig ung mann til livsvarig fengsel, at de knapt kunne vente til et av de viktigste saksdokumentene forelå. Nå håper vi at frifinnelsesprosessen vil skje med samme hast. Det ville bli til utålelig skam for norsk rettsvesen om denne saken må føres for den europeiske domstol.