Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse «Mr. Woolf»

Raus fortellerglede

Jan Kjærstads nye roman er en vakker kjærlighetserklæring til en fars skjulte sider.

JAN, KJÆRSTAD: Den nye romanen, «Mr. Woolf», tar leserne med til det eksotiske mylderet i Hongkong på jakt etter familiehemmeligheter. Foto: NTB Scanpix
JAN, KJÆRSTAD: Den nye romanen, «Mr. Woolf», tar leserne med til det eksotiske mylderet i Hongkong på jakt etter familiehemmeligheter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

BOK: «Sommeren 2017, etter et opphold i Hongkong, bestemte William Abelson seg for å vende tilbake til fysikken», heter det i utkastet til en biografi om Nobelprisvinneren Abelson. Han protesterer overfor forfatteren: «Bak den ene setningen din, skjuler det seg et helt univers.»

Dette er vel en kjerne i Jan Kjærstads forfatterskap; å avdekke lag på lag av historier som avslører en helt annet fortelling enn den man i utgangspunktet tror man leser. I den nye romanen, «Mr. Woolf», dreier det seg om den forbløffelsen man rammes av ved å erfare at ens aller nærmeste har andre sider og dypere beveggrunner enn det dagligdagse.

Patentsmørbrød

Her dreier det seg om en far, alminnelig inntil det kjedsommelige der han sitter sammen med sønnen William og bestiller patentsmørbrød på Dovrehallen i Storgata i Oslo. Samme smørbrød med karbonade og speilegg hver gang de treffes.

Romanen er en kjærlighetserklæring til en far, en vakker erkjennelse av at bak hverdagsmennesket kan det skjule seg en drømmer, en fantast, en eventyrer og en grensesprengende utforsker. Faren heter Erasmus Abelson og har liksom ikke drevet det til noe større i livet enn å drive leketøysbutikk. Men butikken heter «Stjerneplassen Leker» og barna hans, Liz og Will, aner at det bor noe magisk i faren der han ifører seg blå lagerfrakk med påsydde stjerner og halvmåner og et «kundesmil» som trekker folk til butikken som fluepapir. Dessuten har han nese for nyvinninger i leketøysmarkedet, dingser som barn «bare må ha».

Kung fu og slangesuppe

Det universet som Will Abelson mener skjuler seg bak en eneste setning, er selve plottet i Kjærstads roman. Her er ingen psykologiske hemmeligheter eller sosiale traumer; nei, her det eventyr i kulissene, det ene mer fantastisk og eksotisk enn det andre. Vi skal til Hongkong, og ivrige Kjærstad-lesere vet at her kommer detaljkunnskaper om alt fra kung fu og stjerneformede drapsvåpen til slangesupper og eksotiske drinker.

Men det begynner i Oslo, der den avhoppede partikkelfysikeren Will har møtt veggen og tatt seg jobb som barista på en kaffebar langs Akerselva. Under patentlunsjen på Dovrehallen ber faren ham reise til Hongkong og oppspore storesøster Liz som er forsvunnet. Der blir Will ført til byens ypperste luksushotell, The Peninsula, og pakket inn i tykke badekåper, blomsterduft og eksklusive omgivelser uten nærmere forklaring. Men han får stadig mystiske beskjeder om å sette seg på første fly hjem, ellers …

To detektiver

Liz er derimot som sunket i jorda. Will er ikke fremmed for litt detektivarbeid innimellom luksusmåltidene på Peninsula. Han og søsteren har en fortid som barnedetektiver i byrået «Woolf & Woolf», delvis oppkalt etter deres engelske mor, og delvis etter Virginia Woolf. Kjærstad strør om seg med raus hånd av litterære referanser og populærkulturelle henvisninger til filmer, tegneserier og – ja, leketøy.

Boka oser av fortellerglede, det er bare å gi seg hen og la seg føre gjennom Hongkongs trange markeder, neonbelyste gater, futuristiske kjøpesentre, overjordiske gangveier, grønne åser og skumle kirkegårder. Fra sitt vindu i Peninsula har Will panoramautsikt over Victoria Bay der Star-fergene går i skytteltrafikk over til den legendariske profilen av skyskrapere på motsatt side.

Mørk materie

Selve thriller-aspektet er ikke like stramt her som i Kjærstad forrige, «Berge» fra 2017. I formen er «Mr. Woolf» strukturert som en samtale mellom hovedpersonen Will og hans biograf Nina, som ikke er tildelt en eneste replikk. Hun må høre på historien fra «det skjulte univers» for å tette hullene i manuskriptet hun har skrevet. Denne «samtalen» foregår i Geneve, hvor det berømte kjernefysiske forskningssenteret CERN befinner seg. Som vi vet har hovedpersonen vendt tilbake til fysikken etter oppholdet i Hongkong. Og fått Nobelprisen i fysikk.

Det har noe med mørk materie å gjøre, en utvidelse av den såkalte Standardmodellen i partikkelfysikken til en innovativ Abelson-modell, uten at jeg evner å henge med i svingene. Men av en eller annen grunn er jeg overbevist om at Jan Kjærstad har satt seg like godt inn i spalting av atomer som i Bill Evans-låter og Rolex-klokker. Det jeg derimot ikke imponeres av er Kjærstad hang til å gjøre sine helter og heltinner til spesielt utrustede genier. Her møter vi riktignok ingen magiske peniser, men en «briljant» bibliotekar og en Nobelprisvinner i fysikk.

Farens historie, derimot, er full av nyanser, raust utbrodert av Jan Kjærstads enestående fortellerglede.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media