1958 - 2013: Lage Fosheim (t.h.) sovnet inn i går, etter flere måneders sykeleie. Monroes-vokalisten ble 55 år gammel. Her sammen med Monroes-partner Eivind Rølles, som døde for sju måneder siden.

Foto: Morten F. Holm / NTB scanpix
1958 - 2013: Lage Fosheim (t.h.) sovnet inn i går, etter flere måneders sykeleie. Monroes-vokalisten ble 55 år gammel. Her sammen med Monroes-partner Eivind Rølles, som døde for sju måneder siden. Foto: Morten F. Holm / NTB scanpixVis mer

Rause Lage

Ingress

Kommentar


Lage Fosheim (1958—2013) er død, noen måneder etter at kompisen Eivind Rølles (1959—2013) også gikk bort. Disse to gutta var et solid tohodet poptroll som sprang ut av det som i sin tid ble kalt nyvei (new wave) og bandet Broadway News. Lage var showmannen. Den lange og hengslete og rare mannen med de karakteristiske øynene, de massive øyenbrynene, den spesielle hese stemmen, den perfekte frontmann. Eivind var mer tilbaketrukket, men de to kledde hverandre perfekt. Nå er de to artistene begge borte, altfor tidlig.

Lage Fosheim var ikke en fyr jeg kjente, men det var ikke til å unngå å støte borti ham ved flere anledninger da jobben som musikkjournalist i denne avisa var det som fikk nettene til å bli korte. Etter at Broadway News ble historie, gikk det noen få år og så kom det store gjennombruddet for Lage og Eivind med The Monroes. De to klarte å få pop og lett ska til å smelte sammen i suksessduoen Monroes som brakdebuterte med albumet Sunday People i 1983. Dette albumet solgte i bøtter og spann, rundt 130 000 eksemplarer var ekstremt mye da. Det er mye den dag i dag.

Det var ingen tvil om at Fosheim og Rølles hadde hørt britiske Madness fordi Monroes var nesten kliss likt i grunngrooven, men det funket, det svingte og etter Sunday People skiftet de stil og popet seg inn mot nok en megasuksess med 1985-albumet «Face Another Day». Vi kan uten mellomstikk og undertekst her si at denne ble en sann landeplage med 250 000 solgte eksemplarer fordi det var dette året da det norske folket nynnet og sang «Cheerio».

Monroes vant Spelemenn og priser — og etter albumet «Everything's Forgiven» i 1987, ventet de i seks år før de i 1993 kom med «Long Way Home». Denne skiva var ikke all verden og det må tilstås at jeg anmeldte den ganske så slemt, men Lage og Eivind tok diskusjonen og ferdig med det. Noen år seinere traff jeg Lage da han reiste rundt som platepusher og bakmann for Odd Nordstoga da han kom med «Luring» i 2004, som tok av blant annet fordi det sto en gris og hylte. Lage hadde ingen gammel agenda mot en grinebiter av en anmelder og fikset og ordnet intervjuer og hjemmebesøk som en proff skal gjøre.

Og eventyret fortsatt jo også da Ravi og DJ Løv smekket til med en nyversjon av «Cheerio» som fikk unge lyttere til å allsynge «Tsjeriåu». Lage Fosheim vil bli djupt savnet av mange. Han var en dyktig bransjefyr som alltid hadde et godt pop (og litt nyvei) øye ned i undergrunnsartistenes kjellerverden.

På vegne av dagens søndagsfolk; R.I.P.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook