Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rause Romney

At Mitt Romney framsto som raus i går, er viktig etter han har blitt svertet som en kapitalisthai.

SNAKKET TIL MENIGHETEN: Romney ble offisiell kandidat på møtet torsdag. Foto: Tannen Maury / EPA / NTB Scanpix
SNAKKET TIL MENIGHETEN: Romney ble offisiell kandidat på møtet torsdag. Foto: Tannen Maury / EPA / NTB Scanpix Vis mer

I går avsluttet Romney republikanernes landsmøte med en optimistisk og god tale. Talen var kanskje Romneys beste så langt, og han lyktes fordi han la den første stenen for å ta tilbake kontrollen over sitt eget image. Tunge negative reklamer fra Obama-kampanjen har så langt diktert deler av folks oppfatninger om Romney. Det første grepet i en lang prosess mot å få eierskap til eget image har begynt. Talen traff i tone og tok opp mange av de riktige temaene.

Romney kom tidlig inn på en optimistisk ideologisk sekvens der immigrant-mentaliteten og USAs frihetsfokus stod sentralt. Etter hvert snakket han mer om sin egen bakgrunn. Han portretterte seg selv via andre, et smart trekk for ikke å virke selvsentrert. Historien om hans fars roser til moren var unektelig rørende. Så snakket han om kvinner, en velgergruppe han må få bedre grep om. Utover i talen kom en tydelig Reaganesque bit der han ba alle spørre seg selv om de har det bedre nå, enn for fire år siden. Så fulgte valgløfter om å skape jobber. Og helt til slutt, noen høystemte avsnitt om «that United America», som paradoksalt nok minnet om Obamas gjennombruddstale i Boston i 2004. Romney gikk da opp i stemmeleie og viste taleregenskaper som går utover hva jeg har sett av ham tidligere.

Romney fremsto som raus i går. Dette er viktig da han har blitt svertet som en kapitalisthai, en åtseleter som kjøper nedleggingstruede selskaper, og sender dem utfor stupet for egen profitt. Romney har blitt sett på av mange som litt kald, veldig rik, gjerrig, distansert, og hensynsløs. I går klarte han å fremstå som raus helt fra starten, og det virket oppriktig. Han åpnet med å hylle sin makker Paul Ryan. At han snakket pent om kona Ann er helt programmessig, men han tok seg også tid til å hylle nylige avdøde Neil Armstrong.

Et innslag av raushet kunne faktisk også anes innimellom all kritikken av Obama. Han sa han skulle ønske Obama hadde lyktes, for det hadde vært best for Amerika. Videre ga han en kort og etterrettelig fremstilling av Obamas største utenrikspolitiske triumf, at han fikk has på Osama bin Laden. Romney viste storsinn i det som for ham er en seierens time, han virket målrettet og fokusert, men ikke aggressiv. Han bidro positivt til å bedre sin «likeability» blant USAs velgere.

Skulle Romney vinne valget kan det hende talen i går kan fremstå som et vendepunkt i en snuoperasjon fram mot valgseier. Det er dog viktig å huske at det var en ren parademarsj foran egne partifeller som fant sted i Tampa i går. Det blir som en fotballkamp med kun et lag på banen, en form for politisk gruppeonani. Den store utfordringen som ligger foran Romney er presidentdebattene. Det er ofte her det store slaget virkelig står. Mange mener at det var i debatten i Wake Forest at Bush vant, og Gore tapte, det superjevne valget i 2000. Romney har med talen skaffet seg et litt jevnere utgangspunkt før debattene. Men han er fortsatt på defensiven, spesielt om man ser på meningsmålingene i vippestatene som avgjør valget.

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media