Raveparty på tyrolsk

INNSBRUCK (Dagbladet): Tyrols hovedstad, Innsbruck, er ikke spesielt kjent for sine raveparties. Denne tidligere habsburgerbyen langt vest i Østerrike er først og fremst kjent for sine omkringliggende postkortalper der OL fant sted i 1964 og 1976, for den pittoreske gamlebyen rundt gågata Herzog Friedrichstrasse og turistattraksjonen «Det forgylte tak», og for lederhosen, lodenfrakker og svarte trakthatter med kjempefjær i hattebåndet.

  • Her havnet jeg på raveparty en sein tirsdagskveld i desember. Det var for så vidt tilfeldig; jeg ble invitert med av en gjeng jeg kom i snakk med på en bar i utelivsstripa Viaduktbogen. Kjempearrangementet ble holdt i Messesaal, en gedigen messehall hvor traktorfabrikantene så vidt hadde rukket å rydde ut dagens hydrauliske lasteskuffer og rustfrie trekkfester, før tusenvis av hippe, unge tyrolere veltet inn med musikk, dans, rockeband, fatøl og dop.
  • Opplevelsen var besynderlig. Her hadde jeg i to dager flanert sorgløst rundt i et innbydende, urbant turist- og forretningsområde, hatt alpene som et imponerende bakteppe i det fjerne, støtt på muntre tyrolere i nasjonaldrakt og hatt, spist Tiroler Gröstl og drukket den lokale drammen, vogelbeersnaps. Så plutselig inn i en dampende og sanselig ravepartyverden fri for lokal koloritt, fri for annen kontekst enn at den er en del av en internasjonal ungdomskultur, og et globalt kulturindustrikonsept.
  • Erfaringen er ikke ny. Tar man to skritt ut av turistmyten de fleste steder i verden, skjer ofte det at man oppdager at forholdene og hverdagen er forbausende like dem der hjemme. Skal du drepe norgesillusjonen til en japaner foran vikingskipene på Bygdø, kan du trygt ta ham med hjem foran TV-en i stua, for å si det sånn.
  • Kulturen er blitt global og internasjonalisert, spesielt ungdomskulturen, som er lik i alle land. Hva gjenstår da etter hvert av lokale særdrag og nasjonale trekk - bare hule og kommersialiserte turistmyter? Har den nasjonale og regionale kulturarven og tradisjonen noen mulighet til å overleve uten som stereotyp folklore? Eller er det hele bare et generasjonsanliggende?
  • Store spørsmål foran et nytt år, og et nytt århundre. Den som går videre fra turistbutikkene med gjøkur og lederhosen, finner kanskje et svar.