R.B. Kitaj og brødrene Marx

ØBENHAVN (Dagbladet): Fins det noen forbindelse mellom R.B. Kitaj og brødrene Marx?

Spørsmålet melder seg overfor et stort maleri av den kosmopolitiske kunstneren, som dukker overraskende opp som æresgjest på den danske Corner-utstillingen i Charlottenborg med en egen sal av hovedsakelig nye arbeider.

  • Maleriet, som heter «Second Diasporist Manifesto», viser en frodig, utringet kvinne med rød, hjerteformet hatt, som blir beleiret av den alltid dresskledde Groucho, flossfjonge Harpo og Chico som har hodeplagget ned i øynene. Den merkelige billedtittelen som assosierer lettere til trioens navnebroder Karl, knytter an til Kitajs skrift «First Diasporist Manifesto» fra 1989. Der søkte den da London-bosatte kunstneren å summere opp erkjennelsen av sine jødiske røtter hos et folk med utlendigheten som historisk skjebne, og knytte an sin egen posisjon til kunstnere som hadde valgt eller blitt tvunget i eksil.
  • Sett i lys av dette skriftet får også maleriet av Marx Brothers en ny betydning, for denne opprinnelige komikerkvintetten, som seinere ble et familiefirkløver med farseløyer og endte som surrealistisk samspilt troika, hadde en tysk-jødisk bakgrunn. Groucho - som egentlig het Julius Henry - ble sågar nektet medlemskap i en herreklubb med henvisning til hans etniske herkomst. Da dette kom ut og klubben ville unngå antisemittisk stempel og skandale, omgjorde den vedtaket. Svaret fra Groucho var effektiv latterliggjøring i Marx-brødrenes anarkistiske ånd: «Jeg kunne aldri tenke meg å bli med i en klubb som vil ha meg som medlem!»
  • Kitaj har en gang sagt at han maler i et atelier som like mye er et arkiv og bibliotek over kunst, kultur og historien med stor H som i Horror. Ikke minst gir filmen viktig næring til hans maleri, og etter det dramatiske oppbruddet fra London etter hustruen Sandras tragiske død, bor han i L.A.-området med dets nærhet til Hollywood. Slik fikk kanskje bruken av brødrene Marx som aktører på billedflaten en ekstra motivasjon.
  • Likevel viser dette først og fremst Kitajs evne til å finne forbløffende innfallsvinkler til et tungt ladet tema, og at det bak den elleville farsen fra Groucho, Harpo og Chico eksisterte mørke historiske skjebnetråder.

De ble ikke revet over etter holocaust, og også for antirasisten Kitaj er det et tankekors at det spinnes nye nettverk ut fra det svarte svastika-tegnet.