Realfag og hornmusikk

UTDANNING: I en kronikk i Dagbladet 29.3 forsøker Svein Sjøberg å bortforklare våre dårlige resultater i internasjonale matematikktester. På Taiwan, sier Sjøberg, marsjerer elevene inn til testene mens orkesteret spiller nasjonalsangen. I Norge får «elevene vite at prøven ikke teller». Nå hadde Sjøberg hatt et argument om Norge hadde mistet en førsteplass til Taiwan. Men vi er ikke i tetsjiktet. Vi er helt på bunn, sammen med land som vi ikke burde sammenligne oss med. Jeg tror heller ikke at de forstemmende resultatene fra Norsk Matematikkråds undersøkelser, som viser at ikke engang ingeniørstudentene behersker brøk- og prosentregning, kan forklares ut fra mangel på hornmusikk.

SJØBERG HAR misforstått når han forteller at kritikerne, deriblant undertegnede, skulle være nostalgiske og ønske seg en ungdom som ikke finnes. Han kan umulig ha lest det jeg har skrevet. Jeg begynte å studere for nesten 40 år siden. På disse årene har det norske samfunnet endret seg radikalt. Den gang var det bare en liten prosent som tok høyere utdanning. De fleste hadde god bakgrunn, og mange var også motivert for å ta et studium. I dag er situasjonen annerledes. Det må vi akseptere. Men skal vi også akseptere at mange blir tatt opp på studier de ikke er kvalifisert for, at mange bruker liten tid på studiene og at svært mange faller fra underveis?

DET ER BARE små forskjeller mellom undervisningen på det universitetet jeg møtte på slutten av sekstitallet og det vi har i dag. Systemet krever at studentene jobber selvstendig. Det opplegget virket for 40 år siden, men det virker ikke med dagens ungdom og dagens studenttall. Da må vil vel kunne endre systemet? Jeg har foreslått opptakskrav, krav underveis og at professorene i større grad deltar i og styrer arbeidsdagen til studentene. Da vil jeg ikke bli kalt «nostalgisk» av en som forsvarer at alt skal være som det er.