KOMMENTARER

Realpolitikkens tragedie

Krisen i Ukraina ble forutsett for 2400 år siden.

TRAGISK: Soldat, trolig russisk, på Krim-halvøya. Foto: NTB Scanpix
TRAGISK: Soldat, trolig russisk, på Krim-halvøya. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Lenge levde vi i troen på at tiden for konfrontasjon var over, i alle fall i Europa. Den kalde krigen var slutt. EU viste at samarbeid virker. Supermaktenes nullsumspill ble erstattet av et institusjonalisert positiv-sum spill.

La gå da at det ble krig i Rest-Jugoslavia, Transnistria, Nord-Irland og et utall småkonflikter i Kaukasus. Alle vant. Enkelte, som den kjente statsviteren Francis Fukuyama, gikk så langt som å si at historien var «slutt». «War is Over», som John Lennon sang, uten helt å mene det.

Men krigen i Georgia i 2008, krisen i eurosonen, spillet om Syria, og nå sist konflikten om Ukraina, viser at realpolitikken lever i beste velgående.

Torsdag skrev den anerkjente amerikanske statsviteren John Mearsheimer en kronikk i New York Times. Mearsheimer er professor ved Universitetet i Chicago, og er fanebærer for skoleretningen «nyrealisme». Internasjonal politikk er anarkisk, ifølge nyrealistene. Målet er å overleve, derfor kan stater aldri stole på hverandre. Verden styres av stormakter som balanserer hverandre ved hjelp av militær og økonomisk makt. Mindre stater blir nødt til å hekte seg på disse, og kan selv dra fordel av å balansere stormaktene opp imot hverandre. Variasjonene er mange, men makten rår og anarkiet består.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.