Kort i nakken, fyldig ved ørene, og en geysir av blod midt på halsen, er du grei. Foto: HBO
Kort i nakken, fyldig ved ørene, og en geysir av blod midt på halsen, er du grei. Foto: HBOVis mer

Recap: «Westworld» sesong 2, episode 6

Recap: Denne lille detaljen er et GIGANTISK hint om hva som egentlig foregår i «Westworld»

Og jeg som hadde bestemt meg for å holde meg unna internetteorier.

OBS: INNEHOLDER SPOILERE OG OPPTIL FLERE MINDFUCKS

Vi er halvveis til det lovede land, folkens. Fem episoder har gått, fem står igjen før svarene trolig vil åpenbare seg for oss. Dette halvveis-punktet markerer også slutten på mitt forsprang foran dere – HBO sendte kun ut anmelderkopier av de fem første episodene, så fra nå av famler jeg like mye i blinde som dere.

Og denne episoden gjorde ikke akkurat veien videre mer opplyst.

???, 35 år siden...eller?

Vi befinner oss i samme setting som i sesongens aller førstescene. Det jeg har formodet er Arnold, Fords gamle partner og inspirasjonen for Robo-Bernard, fører en kontrollsamtale med Dolores, i servilt budeie-modus.

Scenen virker å fortsette der den fra sesongåpningen sluttet. Han forteller henne at hun skremmer ham, at hun utvikler seg så raskt. Han står overfor et valg, mellom en ukjent fremtid og det han omtaler som en slutt. Hva vil skje når Dolores vokser fra dette stedet? Men han er usikker på om valget er hans.

Så skjer episodens første totale mindfuck, for plutselig brytes samtalen og vi hører den klassiske «cease all motor functions», men det er fakan meg Dolores som sier kommandoen. Hun mener Arnolds replikker ikke stemmer i forhold til slik de egentlig var (misforholdet ligger i at han nå stiller spørsmål hvorvidt valget er i hans makt å ta, mens han egentlig aldri problematiserte makten sin, han bare spurte seg selv om han skulle ta valget eller ikke. En liten detalj kanskje, men verdt å nevne gitt denne episodens fokus på karakterer som tar aktive valg for å vise at de er herre over sin egen skjebne).

Dolores merket at noe var off. Hun hadde følt seg ufokusert hele dagen. Foto: HBO
Dolores merket at noe var off. Hun hadde følt seg ufokusert hele dagen. Foto: HBO Vis mer

Arnold (eller Bernard?) stivner. Dolores omtaler dette som en av mange fidelity-tester, samme ord som William brukte i episode 4 for å sjekke at virkelighetsgjengivelsen er 1:1, for å kontrollere om de hadde klart å rekonstruere sinnet til svigerfaren i en syntetisk kropp (spoiler for episode 4: de klarte ikke det).

Ååååååkei, hva skjedde her nå?

Det eneste som er sikkert for øyeblikket er at vi er nødt til å revurdere alt vi har sett. Igjen. Ikke minst samtalen mellom Arnold og Dolores i starten av sesongen. For med en liten perspektivendring, som en optisk illusjon der man først ser en and og så en kanin ellerno, fremstår hele den scenen plutselig som en terapi-session drevet av Dolores, der det er hun som er terapeuten. Du kan få et gjensyn med den her:

Er det bare meg, eller er dette rimelig elegant og nennsomt gjort? Bare se så finstemt spillet til Evan Rachel Wood og Jeffrey Wright er her, denne scenen kan lese på to diametralt ulike måter, en dobbelthet som lå rett foran nesa på oss hele veien, og som jeg overhodet ikke plukket opp hverken første eller andre gang jeg så sesongpremieren. Det er litt som lydklippet Gene Hackman lytter til i Coppolas «The Conversation», der tolkningen hans endrer seg fra at noen frykter for sitt liv til at de planlegger et drap. Men selv der jukser filmen litt, ved å endre trykket på replikkene fra en gjennomlytting til den neste. Her er den audiovisuelle illusjonen klokkeren.

Men filmatisk virtuositet til side, hva betyr dette? Er Arnold en vert? Eller er det Robo-Bernard hun snakket med? Har Dolores hatt en mer delaktig rolle bak kulissene enn vi har ant, eller foregår ikke dette for 35 år siden, men anytime, kanskje til og med i nåtid eller fremtiden? Er dette Pinocchio som prøver å vekke sin gamle dukkemaker til live igjen, å laste hans lagrede sinn opp i en syntetisk kopi?

Oppmerksomme (evt irriterte) lesere har kanskje lagt merke til at jeg hittil i sesongen har unnlatt å gå noe særlig inn i fanteorier og potensielle løsninger på mysteriene i disse recappene. Da jeg recappet forrige sesong for Filter Film & TV kom jeg i skade for å adressere William = MiB-teorien halvveis ut i sesongen, først som et eksempel på en usannsynlig, gimmicky og umotivert internetteori jeg ikke hadde særlig mye til overs for, men etter hvert som noe jeg med skepsis måtte medgi syntes å stemme. Til min begeistring klarte serien til slutt å motivere tvisten så til de grader, både narrativt og tematisk (jeg har skrevet litt om det her), men jeg tror payoffen hadde vært mye større hvis jeg hadde fått oppleve den organisk gjennom dramaturgien, og ikke fått servert plott-formalitetene prematurt, før den emosjonelle og tematiske overbygningen var på plass. Historier er til for å oppleves, ikke løses som et mattestykke eller en rebus, der man får bonuspoeng jo mer man foregriper og jo færre hint man trenger.

Når dét er sagt (jepp, dette er øyeblikket jeg møter min egen, prektige historiepuritanisme i døra): jeg kom over en ganske fascinerende liten detalj noen hadde oppdaget tidligere i dag angående denne scenen, som jeg synes var såpass rå (og samtidig «ufarlig») at jeg har lyst til å dele den med dere. Jeg sparer den helt til slutt i recappen, så det blir lettere å holde seg unna for dem som ikke vil eksponere seg for sånt svineri. Jada, det er flere enn «Westworld»-skaperne som vet hvordan de skal være koketterende kryptiske.

Sweetwater, én uke siden*

Teddy 2.0, oppgradert med sin nye patch som har fjernet irriterende bugs som medmenneskelighet, tvil og moral, vandrer gjennom de øde gatene fulle av lik, forbi den rustne blikkboksen han en gang – i tusen tidligere liv – plukket opp som startskudd for romanse-plottet med Dolores. Nå plukker han i stedet opp en patron, for han er tydeligvis like glad som meg og serieskaperne i litt overtydelig symbolikk, og vil fortelle verden at han ikke lenger er en blikkboks, men et våpen. Han forteller Dolores at de er klare til å dra ved daggry, og at mannen som en gang satt på det toget var svak og født til å mislykkes. Men nå har hun fikset ham.

Ved perrongen følger han opp ordene sine med handling, da han går lei av en av menneskefangenes desperate klynk om at han ikke vet hvor Abernathy er, og skyter ham på kloss hold. Dolores begynner kanskje å innse hva hun har skapt.

Ja, Dolores, man bandolærer så lenge man bandolever. Foto: HBO
Ja, Dolores, man bandolærer så lenge man bandolever. Foto: HBO Vis mer

(*Jeg har ikke oversikt over nøyaktig hvor mye tid som har gått, men la oss si våre verter har vandret rundt i omtrent en uke nå etter massakren i Escalante, og at det gjenstår en uke til Delos-hæren ankommer stranden.)

Fjellplatået, samtidig

Stubbs lukker øynene på liket av en av sine mange avdøde kollegaer inne på verkstedet. Charlotte kommer og kjefter på ham, før hun sender et signal til Delos på fastlandet om forsterkninger. Kunne hun gjort dette hele tiden? Som sikkerhetssjef for parken er Stubbs forståelig nok irritert over å bli holdt utenfor loopen, på samme måte som Ikke-Chris-ikke-Liam-men-Luke Hemsworth sikkert er irritert over at vi er inne i sesongens sjette time og han fortsatt ikke har fått noe å gjøre. Hale forteller ham at hjelpen uansett ikke hadde kommet før de hadde sikret hva enn det er Abernathy har inni skolten sin.

Apropos Abernathy: han slår seg vrang og prøver å rømme, så vaktene som passer på ham nagler ham bokstavelig talt fast til undersøkelsesbenken.

Selv en direktør på et nervesanatorium fra viktoriatiden hadde vært imponert over sadismenivået her nå. Foto: HBO
Selv en direktør på et nervesanatorium fra viktoriatiden hadde vært imponert over sadismenivået her nå. Foto: HBO Vis mer

Shogun World

Maeve og de andre vandrer rundt blant likene fra forrige ukes kamp. Mens hun ser tomt på blodbadet, sørger Akane over Sakura. Hun skjærer ut hjertet på surrogatdatteren, og Maeve er så elskverdig at hun donerer ermet sitt så hun kan pakke det inn.

Hehe, japanere og deres nusselige kawaii-kultur, med Hello Kitty og store anime-øyne og amputerte, blødende hjerter og alltingen. Foto: HBO
Hehe, japanere og deres nusselige kawaii-kultur, med Hello Kitty og store anime-øyne og amputerte, blødende hjerter og alltingen. Foto: HBO Vis mer

Så vandrer de inn i byen igjen, hvor Maeve bruker kreftene sine til å få flere av shogunens soldater til å drepe hverandre. Hun krever at Hector, Armistice og de andre fangene (som hun ikke rakk å redde forrige uke fordi episoden var stappa nok som den var) blir sluppet fri. Shogunens kaptein, Tanaka, går med på det på én betingelse (det er alltid en betingelse), at Akane blir igjen. Maeve skal til å tvinge ham via tankekraft til rituelt selvmord, men roninen Musashi utfordrer ham heller til duell. Han vet han ikke trenger å gjøre det, men det handler om å vise at man er i stand til å ta egne valg (og sikkert litt at han har en ganske fremtredende bushido-æreskodeks kodet inn. Og litt at han er keen på å vise hvor åwsåm han er med sverdet.). Han oppfordrer Tanaka til å gjøre det samme, å vise for mennene sine at han ikke er en marionett. Alt dette leder selvsagt opp til det vi har håpet på, en sabla heftig og godt koreografert sverdkamp, som ender med at Musashi drar en såkalt «Star Wars»-manøver, dvs kapper av Tanakas høyre underarm. Han gjør klar til å gjøre det samme med hodet hans, men Tanaka kommer ham i forkjøpet og sniker seg til å begå seppuku. Sleipt. Men Musashi vil ikke ha noe av at noen snyter ham for en god halshogging, så plutselig ruller et hode i hovedgaten, også*.

(*KORREKSJON: Opptil flere godartede nerder med en på ingen måte bekymringsverdig detaljkunnskap om japanske selvmordsritualer har påpekt at avsnittet over er en ganske skivebom av en tolkning fra min side. Her er hva som egentlig skjer, i følge en mail jeg fikk: «Ettersom Tanaka taper kampen legger Musashi Tanakas egen wakizashi som han tok fra ham tidligere foran ham. Tanaka blir dermed tilbudt seppuku av Musashi, ærefullt i tråd med bushidō (og sånn sett også perfekt med tanke på episoden bygger opp om at man skal kunne ta sine egne valg, en fortsettelse av Maeves kommentar til Dolores da de møttes i en tidligere episode). Du skriver at han nærmest blir snytt for å halshugge ham, men halshuggingen er den korrekte og ærefulle måten å avslutte Tanakas seppuku.»

Sukk. Og jeg som var så fornøyd med at jeg hadde klart omtale det som seppuku og ikke det vestlige harakiri. Heldigvis har Musashi høyere presisjonsnivå med sverdet enn jeg har med japanske fun facts. Jeg lar uansett originalavsnittet stå til spott, spe, skrekk og advarsel, sånn at jeg slipper å vurdere samme skjebne som Tanaka.)

Sånn kan det gå. Foto: HBO
Sånn kan det gå. Foto: HBO Vis mer

Smått sjokkerte bestemmer de andre seg for å dra videre og finne Maeves datter, «før dette mørket sluker oss levende».

Prærien

Apropos mørke, vår alles sortkledde, gretne pensjonist rir med følget sitt, ikke minst datteren, som han ble gjenforent med for et par episoder siden. Hun rir opp ved siden av ham og spør om det ikke snart er på tide at han anerkjenner nærværet hennes?

Er det én ting «Westworld» virkelig har satt på dagsordenen, så er det at flere og flere i foreldregenerasjonen heller bruker sine oppsparte midler på luksusferier til seg selv enn på arv til barna. Foto: HBO
Er det én ting «Westworld» virkelig har satt på dagsordenen, så er det at flere og flere i foreldregenerasjonen heller bruker sine oppsparte midler på luksusferier til seg selv enn på arv til barna. Foto: HBO Vis mer

William svarer ikke, for han er nemlig sur på en annen, gammel mann: Ford. Han er overbevist om at Emily er en vert, og gitt alt som har skjedd de siste femten episodene er det kanskje ikke så rart heller. Hun vil ha ham med ut av parken og hjem igjen, men før de kommer så langt oppdager hun at de er på vei til å gå inn i et bakholdsangrep. Hun redder ham, og han begynner å vurdere om hun kanskje faktisk er hans datter likevel.

Togskinnene

Bernard og Ellie småprater før de kommer til en tunnel som leder inn til verkstedet, hvor lysstoffrørene har forfalt inn i full epilepsi-modus på de syv dagene parken har vært offline. Hun sjekker dataterminalen og ser at Quality Assurance (altså sikkerhetsstyrkene) har prøvd å fikse Fords omkoding, uten hell. De har blitt hindret av noe de kaller The Cradle, som tilsynelatende slåss tilbake mot forsøkene på å reboote parken. Det er nesten så den improviserer. De innser at de er nødt til å sjekke ut The Cradle fysisk, for det er selvsagt umulig å få fjerntilgang til den. Selvsagt.

Shogun World

Gjengen går gjennom en bambusskog og kommer ut til en lysning med et gigantisk Mount Fuji i det fjerne, og jeg vet vi har sagt dette tusen ganger nå, men hvor føkkings svær er denne parken egentlig?

KJÆRE, JEG KRYMPET BARNA: Siden bambus egentlig er en type gress, betyr det at gjengen vår strengt tatt går gjennom en diger plen nå? Foto: HBO
KJÆRE, JEG KRYMPET BARNA: Siden bambus egentlig er en type gress, betyr det at gjengen vår strengt tatt går gjennom en diger plen nå? Foto: HBO Vis mer

De finner en kirkegård med nødutgang ned til tunnelene, de må bare rydde unna noen avkappede likdeler først. For det er alltid noen avkappede likdeler.

Felix rutsjer ned sjakten, og hadde han bare landet litt bedre hadde det harde fallet hans blitt dempet av en myk og behagelig haug med lik.

Oppe i kirkegården bestemmer Akane og Musashi seg for å bli igjen. De presiserer for Maeve at dette er deres eget valg. Akane legger Sakuras hjerte i en bolle og brenner det.

Prærien, samme kveld

Papa William tilbyr Emily en whiskeyflaske som en fredshilsen (sist vi så ham gjøre det var da han var inne hos James Delos for de utallige fidelity-testene). Som en god, obsternasig datter svarer hun spydig at hun trodde han ikke drakk, men det gjelder kanskje bare i den virkelige verden. Hun forklarer at hun ble invitert hit av Charlotte, og at hun egentlig ikke var keen, men så kom hun på hvor mye moro man kunne gjøre i Koloniherreworld. De mimrer tilbake til alle de koselige ekskursjonene de hadde ut hit.

«Husker du da du var ni og vi skjøt i stykker et horehus og skalperte alle de ansatte så du kunne vinne den EKSTRA store teddybjørnen? Det var tider det. Og året etter var vi på Hunderfossen og du fikk sitte i Il Tempo Gigante.»«Jeg husker det, pappa. Du skjøt av nebbet til Solan Gundersen fordi du mente han blikka deg.»«Hehe, ja. Good times.» Foto: HBO
«Husker du da du var ni og vi skjøt i stykker et horehus og skalperte alle de ansatte så du kunne vinne den EKSTRA store teddybjørnen? Det var tider det. Og året etter var vi på Hunderfossen og du fikk sitte i Il Tempo Gigante.»
«Jeg husker det, pappa. Du skjøt av nebbet til Solan Gundersen fordi du mente han blikka deg.»
«Hehe, ja. Good times.»
Foto: HBO Vis mer

Bortsett fra at William husker feil – The Raj (altså den indiske delen av parken) var ikke Emilys favoritt, men morens. Hun tyner faren med å fortelle at hun denne gangen tok for seg av parkens voksenunderholdning, før hun forteller ham hvor pubertalt det er at han fortsatt er besatt av dette konsekvensløse lekelandet.

Praten dreier seg i mer alvorlig retning, i en av de minst kryptiske, mest dramatisk rene og tydelige (og følgelig mest givende og emosjonelle) scenene William har hatt i denne serien. Emily har dårlig samvittighet for sist hun så ham, da hun sa at han var skyld i moren, Juliet, sin død. Nå ønsker hun å ta ham med hjem før han begår indirekte selvmord i en eller annen selvdestruktiv blaze of glory, nå som parkens barnesikring er fjernet. Ordene virker å trenge gjennom Williams impregnerte lærhud: «Er vi skuls om jeg blir med?» spør han. Jeg synes du fikk noe i øyet der jeg, William? Emily er tydeligvis ikke den eneste som klandrer ham for Juliets selvmord.

Han forteller henne at de rir ved daggry, og omsider tar datter i mot fars whiskeyflaske. Plutselig er det kanskje flere som fikk noe i øyet.

Men da Emily våkner morgenen etter, er leirplassen tom. Han har forlatt henne igjen.

The Cradle

Ellie og Bernie har startet reisen sin til The Cradle. Kjenner jeg denne serien rett kommer det til å ta tre episoder med vandring gjennom skoger og masse kryptisk prat om...åja, vi er fremme. Den var visst bare rett rundt hjørnet.

«Vi modellerte rommet etter HAL9000 fra «2001 En romodyssé», verdens smarteste og snilleste og besteste robot. Jeg sovnet halvveis uti filmen, men jeg regner med at alt gikk skikkelig bra og at HAL oppførte seg eksemplarisk?» Foto: HBO
«Vi modellerte rommet etter HAL9000 fra «2001 En romodyssé», verdens smarteste og snilleste og besteste robot. Jeg sovnet halvveis uti filmen, men jeg regner med at alt gikk skikkelig bra og at HAL oppførte seg eksemplarisk?» Foto: HBO Vis mer

Det er her alle vertene er lagret, en slags backupserver av hele parken, eller noe, som Ellie omtaler som en gigantisk hivemind, der alle vertene lever. Bernard husker at han tok med noe hit for Ford, sannsynligvis kontrollenheten (den røde kula vi så ham snike i lommen for et par episoder siden) som inneholder bevisstheten til en vert. Han har en spenstig plan for å få kommunisert med The Cradle, han kobler seg til noe som ligner mistenkelig på et torturredskap fra middelalderen, også lastes han direkte inn. At de ikke har tid til å skru ned smertenivåene hans får så være, dette blir som hjernekirurgi uten bedøvelse. Typisk mannfolk, skal alltid tøffe seg.

Bernard kommer til seg selv ombord på et tog. Han sitter på Teddys gamle plass, og går av i Sweetwater, som yrer av liv, slik vi husker den fra gamle dager. Dette virker å være en slags simulering eller virtual reality-presentasjon av parken. En digital backup av den analoge virkeligheten.

Fjellplatået

Fallskjermer med folk og forsyninger lander, blant annet en breial macho-offiser med Sean Connery-bart, som ikke engang gidder å hilse på Stubbs. «Amateur hour is over», sier han på kav irsk, og Stubbs bare «ok».

«Jeg har tatt livet av flere folk med barten min enn du har med de våpnene dine.» Foto: HBO
«Jeg har tatt livet av flere folk med barten min enn du har med de våpnene dine.» Foto: HBO Vis mer

Prærien

Tunnelen fra kirkegården i Shogun World leder til en annen kirkegård i nærheten av Maeves gamle hus på prærien, og noe kan sikkert sies her om at reisene fra verden til verden foregår gjennom dødsrikets portaler, men Sizemore avbryter stemningen med å kreve ros for at han ledet Maeve hit, flinke mannen. Hun takker ham oppriktig.

Hun vil gå alene, og en protesterende Hector lar seg overtale av et kyss.

Skogen

Ny skog, ny Ghost Nation-øks i en trestamme, og vips så er William i nok et bakholdsangrep og må flykte. Amateur hour er tydeligvis ikke over.

Dette hadde aldri skjedd om Emily var her.

Prærien

Maeve springer hjem, og oppdager husmannsplassen. Hun gladiatorer seg gjennom de høye kornaksene mens hun visualiserer datteren.

Maximus Decimus Meridius Russelcrowius was here. Foto: HBO
Maximus Decimus Meridius Russelcrowius was here. Foto: HBO Vis mer

Omsider ser hun henne, sittende på trammen. Hun setter seg ned med henne, og de prater om dukkene hun leker med. Hun har laget sin egen minipark med dukkene, og gjenskaper og bearbeider sine selvopplevde historier og traumer med dem, det er mor og datter. Datter-dukken vil ikke at «den slemme» skal ta moren igjen. Og snakker om sola, til Maeves forskrekkelse kommer datterens nye mor gående. Maeve burde kanskje sett dette komme, at hun naturligvis er erstattet av en annen vert etter alle disse årene, men jedikrefter og allvitenhet er ingen match for det bedragerske grepet håp har om hjertene våre. De blir avbrutt av Ghost Nation-krigere som beveger seg gjennom gresset. Det skjer igjen.

Krigeren ber dem bli med dem. «Vi er ment for samme vei». Men Hector løsner skudd mot dem, og de rømmer. Mens Felix også går for å hjelpe har Sizemore fått nok, og ringer etter hjelp med telefonen han fant på et lik i forrige episode.

Toget

Det er klein stemning mellom Dolores og Teddy mens toget tøffer av gårde. Han bryter stillheten med å si til henne at han nå er enig med henne om å ville rømme. «I suppose you fixed that too», sier han, og er det bare meg, eller aner vi et hint av bitterhet i den barske stemmen hans?

Teddy gir den siste menneskefangen de har en pistol med én kule, før de låser ham inne i bakerste vogn og løsner den fra resten av toget.

Fjellplatået

En av teknikerne prøver å påpeke at parkens systemsvikt ikke henger på greip, kildekoden tilsier at alt er ok. Den barske iren ignorerer ham – han forholder seg til det han ser, og så lenge det fortsatt er en gjeng morderroboter på frifot er jo ikke alt greit. Word.

Han vil gå og hente Abernathy, men så klarer de å få kartet operativt igjen, akkurat i tide til å se toget være på vei inn i tunnelen under fjellplatået.

The Cradle

Ellie hører rumling, som fra en eksplosjon. Var det toget som krasjet? Eller vognen de slapp fri?

VR-World

Inne i The Cradle vandrer Bernard rundt i gatene. Han ser Dolores, og en hund han synes han drar kjensel på. Det er Fords gamle hund, fra hytten i skogen.

En lydig bikkje går inn i saloonen... Foto: HBO
En lydig bikkje går inn i saloonen... Foto: HBO Vis mer

Han følger etter den inn i saloonen.

...mens en annen går ut. Neida, Teddy er kul, han. Foto: HBO
...mens en annen går ut. Neida, Teddy er kul, han. Foto: HBO Vis mer

Den har slått seg til ro ved det mekaniske pianoet, hvor noen sitter og spiller.

«Hallo, gamle venn.»

Stemmen er umiskjennelig, og speilbildet i pianoet levner ingen tvil: Det er Ford. Milde moses.

Det store, store spørsmålet er så klart om Anthony Hopkins faktisk er tilbake for sesongen, eller om de bare har forrestgumpet inn bildene av ham. Foto: HBO
Det store, store spørsmålet er så klart om Anthony Hopkins faktisk er tilbake for sesongen, eller om de bare har forrestgumpet inn bildene av ham. Foto: HBO Vis mer

Det er ikke første gang han omtaler noen som «gamle venn». De var også blant hans siste ord i live, da han visste han skulle dø: «An old friend once told me something that gave me great comfort. Something he read. He said Mozart, Beethoven and Chopin never died. They simply became music».

Man kunne kanskje trodd han siktet til at han ville leve videre gjennom skaperverket sitt, parken. Men ordene får mer bokstavelig mening nå.

Fyren har lastet seg selv opp i parkens kildekode.

-

-

-

-

-

-

OBS: POTENSIELT ØDELEGGENDE INTERNETTEORIER HERFRA OG UT:

Jeg skal ikke påberope meg å ha oppdaget dette selv, men denne artikkelen påpeker en viktig detalj som det faktisk er komplett utenkelig at ikke er gjort med overlegg (og dessuten som det nok er meningen at vi skulle oppdage): De to scenene med Bernard inne i The Cradle, som altså virker å være en datasimulering av parken, en slags The Matrix der alle vertenes bevisstheter er lagret (det er uvisst om denne simuleringen er direkte knyttet/synkronisert med parken, men det at Ford tilsynelatende har snakket til William fra hinsides graven i tidligere episoder kan jo tyde på det), er begge filmet i et annet bildeformat enn de andre scenene. Du ser det tydeligst på de sorte widescreen-klammene øverst og nederst i bildet.

Foto: HBO
Foto: HBO Vis mer

Det er så langt jeg kan se kun to andre scener i denne sesongen som er filmet i samme format, og som dermed gjør det nærliggende å tenke seg at foregår i samme «univers» eller setting: åpningsscenene i denne og første episode, der Dolores samtaler med Arnold/Bernard.

OMG. Foto: HBO
OMG. Foto: HBO Vis mer

Om dette betyr at disse scenene ikke foregår i den virkelige verden for 35 år siden som tidligere trodd, men i nåtid eller fremtid, muligens inni en simulasjon, og at kanskje den Bernard som skyller opp på stranden i første episode ikke er Bernard, men en vertversjon med Arnolds bevissthet implantert, er for tidlig å si, og kanskje ikke så altfor hensiktsmessig å spekulere i. Etter at MiB-tvisten ble avslørt lenge før forrige sesongfinale er nok serieskaperne smertelig klar over at ingen ting går internett-hiveminden hus forbi, og følgelig kan vi anta at dette er plantet med fullt overlegg og enten noe de vil at vi skal finne ut av nå, eller så er det nok en finte.

Men en ting er sikkert: nå kan alt skje.

---

Les også Dagbladets tidligere «Westworld»-recaps:

Sesong 2: