OPPREISNING: Theon (Alfie Allen) har hatt en lei karakterutvikling gjennom store deler av serien, men gjenvant mye respekt i ukas episode. Foto: HBO NORDIC
OPPREISNING: Theon (Alfie Allen) har hatt en lei karakterutvikling gjennom store deler av serien, men gjenvant mye respekt i ukas episode. Foto: HBO NORDICVis mer

Recap: Fem lærdommer fra en dramatisk «Game of Thrones»-finale

Vi plukker fra hverandre sesongens siste, innholdsrike episode.

Aegon Targaryen, altså!

Det er bare en av fryktelig mange ting vi må snakke mer om, nå som vi endelig har sett finalen av «Game of Thrones», sesong sju. Den bød på både dramatikk, avsløringer og overraskende rørende (draps)scener.

Nå er det bare én sesong igjen, og den tegner til å bli blodig. Selvsagt.

  • Men obs: Hvis du ikke har sett sesongfinalen ennå, må du vente med å lese denne artikkelen. Se den og kom tilbake etterpå!
KUK ELLER IKKE KUK: Bronn og Jaime diskuterer meningen med livet. Foto: HBO NORDIC Vis mer

Det er mange måter å se «Game of Thrones» på. Jeg liker nerdemåten, der vi plukker fra hverandre hver minste scene og diskuterer hva den betyr og hvordan den spiller på tidligere og muligens framtidige scener. Det føles litt som å gå på skattejakt inne i eventyret. Men du kan også se serien som en referanse til virkeligheten - den spiller både på historiske hendelser og samtidige debatter og utfordringer. Og av og til dukker det opp noen ganske utilslørte forsøk på livsvisdom. Både i form av konkrete sitater, og handlingsmønstre. I finaleepisoden er det spesielt mye som som kan ende opp som pastellfargede Facebook-poster.

Derfor: Her er ukas recap, ordnet etter fem lærdommer vi kan hente ut fra årets siste «Game of Thrones»-episode. Pluss noen tanker om en profeti som ikke gikk helt som forventet.

1. Din største svakhet kan bli din største styrke

Ukas episode åpner i King's Landing, der Bronn og Jaime forbereder seg til å ta imot fienden til fredsforhandlinger. De er åpenbart usikre på hvor fredelig det kommer til å bli, der de klargjør tusen tønner med glovarm bek, mens Grey Worm og de usvertede gjør oppstilling utenfor bymurene. «Jeg kunne aldri gått i krigen uten kuk, hva ville jeg da hatt å kjempe for?» kommenterer Bronn, mens han ser ned på dem. «Gull?» foreslår Jaime. «Jeg har levd lenge blant soldater, og hva tror du de bruker gullet på?» svarer Bronn megetsigende, mens Jaime fortsetter: «Familie». «Ikke uten kuk, nei», svarer Bronn, mens Jaime gir ham halvveis rett: «Kanskje det faktisk bare handler om kuker, når det kommer til stykket».

Men der tar de feil, begge to, som vi ser senere i denne episoden. Den bruker mye plass på å belyse verdien av familie. Men familie kan være så mangt. Mot og motivasjon sitter ikke mellom beina, og en manglende penis kan faktisk vise seg å bli redningen, når alt annet virker håpløst.

Jeg tenker selvsagt på scenen der Theon sloss med piratkapteinen som nekter å bli med ham for å befri Yara fra onkel Euron. Scenen der Theon dreper piraten er episodens kanskje mest rørende scene, og det sier vel litt om hvor blaserte noen av oss har blitt når det kommer til blod og gørr i «Game of Thrones».

Men i alle fall: Theon har lenge vært seriens mest ynkelige figur. Han vokste opp som fosterbror til Stark-barna på Winterfell, en ordning som var påtvunget Greyjoy-familien for at de ikke skulle gjøre opprør mot Jerntronen igjen. Theon var altså gissel hos Stark-familien, men han ble behandlet som en sønn og en bror. Inntil han svek Robb, og ledet et alt annet enn ærefullt Greyjoy-angrep på Winterfell. Han har vært med på et av seriens verste barnedrap (på to små gutter som han utga for å være Bran og Rickon), og blitt så kuet av Ramsay Bolton at han ikke engang ville bli med Yara da hun kom for å befri ham. Theon er på sett og vis Jons rake motsetning, det synes han i alle fall selv. Som han sier da de møtes i tronsalen på Dragonstone, etter fredsforhandlingene i King's Landing:

«Du har alltid visst hva som var riktig. Til og med da vi var unge og dumme. Hvert skritt du tar er alltid det riktige.» «Det kan se sånn ut fra utsiden, men det er ikke sant. Jeg har gjort mange feil», svarer Jon. «Ikke sammenlignet med meg», sier Theon. «Nei, ikke sammenlignet med deg», medgir Jon (mer om den samtalen lenger ned i saken).

Men det er ikke for sent å gjøre noe riktig. Han drar for å finne det som er igjen av mannskapet han og Yara tok med seg fra Jernøyene, etter at Euron ble valgt til konge. De er ikke mange, og nå har de tenkt å la krig være krig, og finne en rolig øy å gjemme seg bort på. «Der vi skal drepe alle mennene og ta konene for oss selv», som kapteinen sier. «Vi er ferdige med alt slikt. Yara avga et løfte», sier Theon, og viser til avtalen Yara gjorde med Daenerys da de inngikk alliansen. Aldri mer sjørøveri, voldtekter og plyndring.

Det ender i nevekamp mellom Theon og den mye mer omfangsrike kapteinen, som slår ham i bakken en rekke ganger. Hver gang Theon spretter opp, ligner han en av Nattkongens zombier - en død mann som kjemper videre. Kanskje fordi han ikke har noe å tape? Dette er den siste muligheten han har til å gjøre noe riktig. Og - helt i tråd med denne seriens ironi - det er først da kapteinen forsøker å avslutte det hele ved å sparke ham i skrittet, at kampen snur. For penisløse Theon kjenner ingenting, takket være Ramsay og kniven hans. Og da kampen er over, har han endelig vunnet de resterende piratenes respekt.

2. Det går an å høre til mer enn ett sted

Ukas episode er også en gest til alle med bindestreksidentitet, eller som føler seg trukket i flere retninger. For vel er «Game of Thrones» ekstremt opptatt av familietrær, ekteskap og biologisk slektskap. Men når det kommer til stykket, er det du selv som avgjør hvem du er, og du kan gjerne være flere ting på en gang.

«Jeg har alltid ønsket å gjøre det riktige. Være en rettskaffen person. Men jeg visste aldri hva det betød. Det har alltid virket som et umulig valg. Stark eller Greyjoy», sier Theon, og Jon virker først sint: « Pappa var en bedre far for deg enn faren din noen gang var. Du sviktet ham», sier han.

Men så: «Du har aldri mistet ham. Han er en del av deg, som han er en del av meg. Det jeg kan tilgi, tilgir jeg. Du trenger ikke velge. Du er en Greyjoy. Og du er en Stark.»

ULVE-DRAGEN OG LØVEN: Jon og Tyrion på arenaen. Foto: HBO NORDIC Vis mer

Jon vet ennå ikke at dette også gjelder ham selv. Han er både Targaryen og Stark. Dragen og ulven, som episodetittelen henviser til («The Dragon and the Wolf» kan selvsagt også stå for Daenerys og Jon, eller Rhaegar og Lyanna).

For her får vi det endelig opplest og vedtatt, idet Sam ankommer Winterfell og utveksler kunnskap med Bran: Jon er ingen uekte sønn av Ned Stark, han er ektefødt sønn av Rhaegar og Lyanna. Da Sam forteller at han har lest (eller, det var vel strengt tatt Gilly som leste det?) at Rhaegar giftet seg på nytt, i all hemmelighet, ser Bran endelig hele bildet. Bokstavelig talt. Endelig får vi høre hva Lyanna sa til Ned før hun døde. Det var Jons egentlige navn: Aegon Targaryen!

Det er antakelig det mest skjebnetunge kongelige navnet i «Game of Thrones»-universet. Aegon er et av de mest populære navnene i Targaryen-slekta, takket være Aegon Erobreren - han som samlet Westeros til ett rike og ble den første kongen på Jerntronen. En annen som er verdt å nevne er populære Aegon «Egg» Targaryen, lillebroren til Jons gamle mester på muren, og hovedperson i spin off-boka «Ridderen av de syv riker». Rhaegars første sønn med Elia Martell het imidlertid også Aegon. Han ble brutalt myrdet av Gregor Clegane, da Robert Baratheon &co styrtet Targaryen-dynastiet.

Det kan virke merkelig at Rhaegar valgte å kalle begge sønnene sine Aegon, men årsaken kan være profetien om den lovede prinsen Azor Ahai, som Rhaegar hadde så stor tro på.

Prinsen skulle etter sigende være en direkte etterkommer etter foreldrene Aerys og Rhaella, og Rhagear skal lenge ha trodd at det var han selv som var den utvalgte som skulle frelse menneskeheten. På et tidspunkt endret han mening og begynte istedet å tro at det var den førstefødte sønnen. Men kanskje han skiftet mening igjen, og kanskje han trodde at navnet Aegon hadde en spesiell betydning...

For øyeblikket er det to gjenlevende etterkommere etter Aerys og Rhaella: Jon og Daenerys. Hvis vi skal gjøre som Rhaegar, og tro på spådommen, er det etter alt å dømme en av dem som skal beseire Nattkongen og zombiehæren hans. Jeg er ikke sikker på hvor stor tro jeg har på disse profetiene, religion har tross alt vist seg å være farlig i dette universet. Men hva om den stemmer, men Jon og Daenerys ikke er de siste greinene på Targaryen-treet?

For dette ble jo også episoden der de to endelig ble et par! Fortsatt uten å vite at de er tante og nevø. Ikke at det betyr så mye i Targaryen-sammenheng, Daenerys' egne foreldre var søster og bror. Men skal Targaryen-navnet virkelig dø ut med dem?

Daenerys tror hun ikke kan få barn, og det har vært opplest og vedtatt gjennom svært mange sesonger. Men som Jon sier til henne: «Hvem fortalte deg det? Har det slått deg at hun (heksa) kanskje ikke var en troverdig kilde?» I bøkene er det riktignok noen kroppslige forandringer også, ikke bare heksas ord, som overbeviser Daenerys. Men alt kan åpenbart skje i dette universet.

3. Det går ille med dem som alltid tror det verste om andre

Petyr «Littlefinger» Baelish fikk endelig en avslutning som var ham verdig: Han trodde han hadde klart å spille søstrene opp mot hverandre, slik han har gjort så mange ganger før, med søstrene Catelyn Stark og Lysa Arryn, ekteparet Lysa og Jon Arryn, og mange flere. Baelish har gjort karriere på andres uvennskap, og brukt kaos som en stige gjennom hele sesongen. Men så ble han selv lurt, og det av sin egen metode. Det gikk først kaldt nedover ryggen på meg da han fortalte Sansa hvordan han går fram for å avsløre svik: «Noen ganger, når jeg prøver å få tak på andres motiver, leker jeg en lek. Jeg antar det verste: Hva er den verste grunnen de kan ha for å gjøre det de gjør? Så spør jeg meg selv: Hvor godt forklarer det hva de sier og gjør?»

AVSLØRER BAELISH: Brans evner er nyttige for Stark-søsknene. Foto: HBO NORDIC Vis mer

Det er jo oppskriften på å bli paranoid, men det ser ut til at han snurrer Sansa rundt, eh, lillefingeren, da han begynner å stille henne spørsmål om Arya. Først mot slutten av episoden, forstår vi at det var han som ble lurt: Sansa brukte «leken» til å avsløre Baelish' skjulte motiver istedet for Aryas.

Arya stikker ham i halsen med hans egen valyriske kniv - den samme kniven Bran ble forsøkt drept med. Og det var slutten på en av de viktigste og mest interessante karakterene i serien.

Søsknene har endelig forstått at det var Baelish som stod bak drapsforsøket, som moren deres beskyldte Tyrion for, og som startet konflikten mellom Stark- og Lannister-familiene. Det var også Baelish som fikk Lysa Arryn til å forgifte mannen sin, Jon Arryn. Det var dette drapet som fikk Ned Stark til å bli med Robert til King's Landing i første sesong (Arryn var Roberts hånd), men Ned var overbevist om at Cersei og Jaime hadde skylda. Og endelig avslører Sansa at det var Petyr Baelish som dyttet Lysa Arryn ut av månedøra, et drap hun selv var vitne til, men har holdt tett om siden.

Baelish er skyld i mange av konfliktene i serien, og årsaken til at han ikke ble avslørt før nå, er nok hans egen paranoide evne til å alltid tro det verste om andre. Slik har han alltid ligget et steg foran fiendene sine. Men han tapte til slutt. Og jeg lurer på om dette også er et lite forvarsel om hvordan det kommer til å gå med Cersei, som virker å være veldig glad i å leke den samme leken som Baelish.

Da hun møter Daenerys og Jon i King's Landing, er hun overbevist om at Daenerys' fredsavtale er lureri. Selv da hun ser zombien de har med seg, vil hun ikke samarbeide med dem, ikke etter at Jon forteller at han er på lag med Daenerys. Tyrion klarer tilsynelatende å overbevise henne likevel - etter en nydelig samtale der Cersei minner om en paranoid kommentarfelt-nasjonalist (Målet ditt har alltid vært å ødelegge denne familien!). Men like etter avslører hun overfor Jaime at hun har lurt dem alle, hun har ikke tenkt å bidra i kampen mot de døde. Ikke bare det, hun har fått Euron Greyjoy til å lyve for dem også. Han lot som om han trakk seg tilbake til Jernøyene for å gjemme seg for zombiene, men istedet er han på vei til Essos for å hente de 20 000 leiesoldatene fra The Golden Company. (La oss håpe at Theon rakk å finne ut hvor de var på vei).

Men endelig, endelig får Jaime nok! Han har gitt et løfte, og det vil han ikke bryte. Det er som et ekko av ordene til Jon noen minutter tidligere, da Tyrion og Daenerys spør hvorfor han ikke bare kunne lyve til Cersei og la være å fortelle at han allerede hadde valgt side:«Når folk gir falske løfter, blir ord betydningsløse.»

Det er et øyeblikk der, da det virker som om Cersei vil beordre Gregor Clegane til å drepe ham. Men der går visst grensa for henne også. Dermed rir Jaime av gårde i snøværet, for endelig har vinteren kommet til King's Landing.

4. Ensomme ulver dør, mens flokken overlever

Da passer det bra å gå videre til Sansas sitat fra traileren, som vi nå endelig får se i kontekst: «Når snøen faller og de hvite vindene blåser, dør de ensomme ulvene, men flokken overlever.»

BRUDD: Jaime reiser fra Cersei i ukas episode. Foto: HBO NORDIC Vis mer

Ordene var opprinnelig Neds, og Sansa sier det til Arya mens de står oppe på borgmuren på Winterfell, etter å ha konspirert sammen mot Baelish. Nå er det lett å tolke utsagnet: Flokken er Stark-barna, som endelig er samlet. Baelish var en ensom ulv. Han stolte ikke på noen andre enn seg selv, og hadde ingen flokk eller familie å støtte seg på.

Hva så med Jaime Lannister, som rir ensom inn i snøværet? Jeg velger å tro at han ikke forblir ensom så lenge, han er tross alt på vei for å slutte seg til en diger flokk, som også inkluderer broren hans (hvor i alle dager har Bronn tatt veien, forresten? Sitter han fortsatt et sted og drikker øl med Podrick? Burde han ikke være med, nå som begge Lannister-brødrene endelig drar i samme retning?).

Men Cersei? Hun er forlatt av det siste medlemmet av sin familie (med unntak av ett som ikke er født ennå), og hun har sendt sin andre allierte, Euron, ut på havet. Hun er ganske alene nå, er hun ikke?

Skjønt, jeg tok skammelig feil da jeg sa at Cersei ikke ville overleve hele denne sesongen, så jeg skal være forsiktig med å erklære henne død igjen.

5. Alle fortjener en ny sjanse (eller?)

Også denne episoden, som så mange andre denne sesongen, var full av mange artige gjenforeninger. De fleste av dem fant sted på vei til arenaen, «The Dragonpit», der dragene til Targaryen-slekten pleide å holde til i gamledager. Nå er det en ruin, som ligner det gamle gladiator-arenaen Colosseum i Roma, et passende sted for et ganske så anspent møte. Blant gamle kjente som møtes igjen er Jaime og Brienne, Brienne og Sandor, Sandor og Gregor Clegane, Tyrion, Podrick og Bronn - som ikke lar sjansen gå fra seg til å kommentere Podricks «magiske penis». Det var et rykte som oppstod etter at Tyrion sendte sin gamle væpner Podrick på bordell for å belønne ham for innsatsen i slaget ved Blackwater, og de tre kvinnene som betjente ham nektet å ta imot betaling.

Brienne prøvde å drepe Sandor sist de møttes, da hun forsøkte å «redde» Arya fra ham (bare at Arya ikke ville reddes). Hun lyktes også nesten, likevel er tonen dem imellom nærmest koselig. Det samme gjelder Tyrion og Bronn, til tross for at Bronn sviktet Tyrion da han ble tiltalt for drapet på Joffrey, og trengte noen til å sloss for seg. Tyrion gjentar løftet han kom med dengang, om at han vil doble lønna til Bronn hvis han vil bytte side igjen.

Samtalen mellom Jon og Theon, som nevnt tidligere, er vel episodens beste eksempel på at alle fortjener en ny sjanse. Selv en fyr som har dolket familien din i ryggen. Arya ser også ut til å tilgi Sansa for brevet hun sendte Robb, mens Sansa tilgir Arya.

Men Petyr Baelish fikk ikke flere sjanser, og det får neppe Gregor Clegane heller. Jeg tror denne episoden er første gang Cersei har kalt det gjenopplivede monsteret sitt Ser Gregor, men Sandor gjenkjenner ham straks. Det er et artig øyeblikk på arenaen, der Sandor sier til Tyrion at dette møtet så klart må være hans idé, for «alle dårlige ideer kommer fra en Lannister-fitte». «Mens en Clegane-fitte gjennomfører dem», svarer Tyrion, idet Gregor spaserer inn bak Cersei. Tyrion og Sandor sikter nok til måten Tywin Lannister hamret den siste spikeren i kista til Targaryen-dynastiet, da han i sin tid red til King's Landing med hele hæren sin og lot som han var kommet for å hjelpe kongen mot opprørerne. Men da Aerys åpnet portene, viste det seg at Tywin hadde valgt opprørernes side i krigen. Han tok kontroll over byen, og ridderen hans, Ser Gregor, slaktet ned kongefamilien. Inkludert Rhaegar Targaryens kone og to små barn. (eller, kone og kone, som vi nå vet, var ekteskapet deres annullert på det tidspunktet)

Sandor har sin egen grunn til å hate Gregor: Det var Gregor som vansiret ansiktet hans da han var liten, etter at han lånte en av lekesoldatene til storebroren uten å spørre først. Gregor presset ansiktet hans ned i peisilden, og Sandor har vært redd for ild siden. Nå strener han bort til den stumme skikkelsen og lover at han en dag skal gjøre ende på ham: «Det spiller ingen rolle hva de har gjort med deg, dette er ikke slutten for deg. Du vet hvem som skal ta deg, det har du alltid visst.»

Gregor reagerer ikke, han er jo praktisk talt en zombie (og «skaperen» hans, Qyburn, er selvsagt den første som undersøker den ekte zombien i arenaen. Han har vel en viss faglig interesse for dette). Det ble visst ikke plass til noen «cleganebowl» denne sesongen heller. Men vi får tro Sandor når han sier at det kommer.

Muren og isdragen

«Jeg håper muren er høy nok», sa Sam til Jon da de diskuterte hvitvandrere tilbake i første sesong. Muren er høy, den, men hva hjelper det når hvitvandrerne har fått seg en drage? Ifølge mytene til det frie folket, skal det finnes et horn, Joramuns «Horn of Winter», som kan få muren til å rase sammen når noen blåser i det. Det frie folket lette lenge etter hornet uten å finne det (selv om Mance Rayder fikk Melisandre til å tro at det var et annet, stort horn han hadde funnet, og hun brant det på bålet sammen med ham, for å være på den sikre siden).

I denne episoden blir det blåst i et horn, og deretter raser muren. Det er riktignok ikke Joramuns horn, det tilhører Eastwatch, og vaktene blåser i det for å varsle om at fiendene - hvitvandrerne og zombiehæren - nærmer seg.

Like etter dukker Nattkongen opp, på ryggen av en flygende drage med hullete vinger.

Det er Viserion, som gjenoppstod som zombiedrage på slutten av forrige episode. Nattkongen ser ut til å ha full kontroll på ham, der han blåser blå ild (eller is?), og får et stort stykke av muren til å rase sammen mot øst, slik at hæren kan spasere forbi. Hundretusener av zombier, med stø kurs sørover.

Hvordan det gikk med Tormund og Beric, som stod på toppen av muren da de kom, vet jeg ikke. Jeg håper ikke dette var det siste vi så av Kristofer Hivju i «Game of Thrones». Og det må da være en større grunn til at Beric har blitt gjenopplivet så mange ganger? Vi får satse på at de har klart seg i sikkerhet i den delen av muren som fortsatt står.

Så er spørsmålet akkurat når angrepet skjer, og hvor langt Jon og Daenerys og de levende dragene har rukket å komme. Jon beregnet at det ville ta dem to uker å reise fra King's Landing til Winterfell. Er de fortsatt på et skip på vei til White Harbour, eller har vi gjort et hopp i tid? Det får vi neppe vite før neste sesong. Det er et stykke å gå fra Eastwatch og ned til Winterfell, og zombiegjengen går sakte. Men det spørs om det er sakte nok. Også nå som Stark-barna hadde fått det så koselig.