Recap, Game of Thrones, sesong 8, episode 3

Recap: «Game of Thrones» tok en u-sving denne uka

Hva skjedde med profetiene?

NB! SPOILERE: Finalesesongen av «Game of Thrones» er halvveis, og slaget om Winterfell tok, for noen, en uventet vending. Tronetid-panelet forklarer alt som tydet på at det måtte ende slik det endte. Bli med i diskusjonen i Facebook-gruppa «Tronetid: Dagbladets Game of Thrones-program» Vis mer

Puh! Har du kommet deg etter ukas «Game of Thrones»-episode, den etterlengtede «Battle of Winterfell», eller sliter du fortsatt med å venne øynene til dagslyset?

  • Eller har du ennå ikke sett episoden? I så fall bør du helst slutte å lese nå, iallfall hvis du er bittelitt redd for spoilers. I denne saken blir det flust av dem. Du kan eventuelt lese recappen fra forrige uke (hvis du har sett den episoden):

«Battle of Winterfell» fikk ikke helt det utfallet vi hadde regnet med. Hvor ble det av Azor Ahai? Dragen i krypten? Nattkongens masterplan for utslettelse av menneskeheten?

Og har det plutselig blitt klin umulig å ta livet av noen som helst av de (ganske mange) hovedpersonene i denne serien?

Uansett - den største overraskelsen i ukas episode var kanskje mangelen på overnaturlige overraskelser. Det var ikke noe omfattende blodmagi-rituale, symbolsk ofring eller magiske våpen som skulle til for å ta knekken på Nattkongen. Bare en liten dame med en ganske unnselig dolk - riktignok en dolk med lang og symbolsk historie. Det er jo fint og på et vis poetisk at den dolken Bran ble forsøkt drept med i første sesong, er den som redder livet hans i den siste. Men dolkens historie ser ikke ut til å ha vært viktig for utfallet (jada, jeg vet at den er laget både av drageglass og valyrisk stål, og slik sett er dobbelt dødelig for Nattkongen og co, men ingenting tyder på at han ikke hadde dødd like kontant av et «vanlig» valyrisk sverd).

«Stick 'em with the pointy end», sa Jon til Arya i aller første episode av første sesong, og det gjentok hun overfor Sansa i denne episoden. Etter alt hun har lært om snikmord og kampteknikk, var det det aller viktigste. Slik tok hun livet av «Game of Thrones»' største skurk.

Eller?

De udødelige

Det er fortsatt tre episoder igjen, og det er kanskje derfor ukas omdreining føltes så overraskende. Nattkongen skulle da ikke forsvinne allerede nå? Noen hadde kanskje ikke trodd at han skulle forsvinne i det hele tatt. Dette er jo ikke sånn en fantasyserie der det er gitt på forhånd at «de snille» vinner. Dette er en serie der heltene kan dø når som helst, plutselig og overraskende, og tilsynelatende meningsløst. Som i «The Red Wedding», eller som da Ned Stark ble halshugget i første sesong.

Iallfall var det en slik serie. I de siste sesongene har «Game of Thrones» vernet om sine helter, og mange av dem ser ut til å kunne overleve omtrent hva det skal være. Hundrevis av navnløse dothrakier med brennende sverd kan bli drept på sekunder. Men ikke Jon Snow, alene på bakken, med zombier på alle kanter. Ei heller Jaime, Brienne, Tormund, Grey Worm, Arya, Daenerys, Davos, Sam eller Sandor Clegane. Noen vil alltid komme inn fra venstre og dra dem i sikkerhet.

OVERLEVDE: Jaime og Brienne var nærmest udødelige i ukas episode. Foto: HBO NORDIC
OVERLEVDE: Jaime og Brienne var nærmest udødelige i ukas episode. Foto: HBO NORDIC Vis mer

Daenerys viste seg riktignok fra en litt mindre udødelig side, der hun ramlet av dragen mens zombiene kravlet over den som maur på en bille. Og alle de andre kjempet en intens kamp mot egen frykt og utmattelse. Noen kjente rollefigurer takket da også for seg denne uka, men det er bare å innse det: De var ikke så viktige.

Joda, det var rørende nok at Theon endelig fikk forlatelse for sine synder, ble kalt «en bra mann», og ble tilkjent det han alltid har ønsket seg - et ordentlig hjem. Da han ofret seg for Bran, ble ringen hans sluttet. Det var fint at Daenerys gråt for Jorah, som ofret seg for henne, slik han var nærmest forutbestemt til å gjøre. Og at Edd ofret seg for Sam, Beric for Arya, og Lyanna Mormont for hele Winterfell (Den jenta! Måtte hun få en statue i borggården.) Men så veldig overraskende var vel ingen av disse dødsfallene, eller den heroiske måten de skjedde på.

Derimot var det noen ganske store profetier, med tilhørende fanteorier, som avgikk ved døden i denne episoden. Og det har mye større implikasjoner for fantasyhistorien og den retningen den nå beveger seg i.

Azor Ahai-myten

Etter at vi fikk vite hvem foreldrene til Jon Snow er, og fansen fikk bekreftet at l+r=j, er det Azor Ahai-myten som har engasjert fanteoretikerne aller mest. Hvem av hovdpersonene skulle bli den lovede prins(ess)en, den gjenfødte versonen av den mytologiske helten Azor Ahai, som skulle redde menneskeheten og nedkjempe de dødes hær? For noen måtte det vel bli?

De røde prestene har vært profetiens fremste profeter, og Melisandre stolte så blindt på den at hun ofret lille prinsesse Shireen på bålet for å gi styrke til pappa Stannis. Men også andre figurer i serien, fra ulike religioner og regioner, har vært skråsikre på at den skulle slå til. Noen har også spådd at helten skulle nedstamme fra Daenerys foreldre (Jons besteforeldre) Aerys og Rhaella Targaryen.

LITT MER DØDELIG: Daenerys måtte til pers på bakken denne uka. Hadde det ikke vært for at Jorah dukket opp fra intet, kunne det gått ille. Med henne, altså. Han gikk det uansett ille med, men det hadde vi vel regnet med. Foto: HBO NORDIC
LITT MER DØDELIG: Daenerys måtte til pers på bakken denne uka. Hadde det ikke vært for at Jorah dukket opp fra intet, kunne det gått ille. Med henne, altså. Han gikk det uansett ille med, men det hadde vi vel regnet med. Foto: HBO NORDIC Vis mer

Men hva skjedde egentlig? Verken Jon eller Daenerys gjorde noen utenomjordisk innsats i det store slaget, da det kom til stykket. Begge ramlet av dragen og måtte reddes av andre. Daenerys sviktet sin viktigste oppgave, å sette fyr på vollgraven, da hun ikke så signalet fra Davos. Og det som så ut til å kunne bli en nærkamp mellom Jon og Nattkongen, et møte serien har ertet oss med helt siden de vekslet blikk ved Hardhome, ble brått avbrutt da flere titalls zombier reiste seg mellom dem. Seriens to mest åpenbare klassiske fantasyhelter ble bare to av mange i det avgjørende øyeblikket.

De gjorde riktignok en viktig innsats i forkant av slaget, med å samle «den største hæren verden noengang har sett». Metaforisk sett kan de ha vært Azor Ahai begge to, og hæren deres Lightbringer. At Melisandre satte fyr på sverdene til dothrakiene, og gjorde dem til en eneste stor, brennende spydspiss for de levendes hær, underbygger en sånn tolkning.

Og dette var jo en episode som fremmet lagarbeid: All innsats teller! «Vi trenger deg, Clegane», som Beric skrek, og fikk rett. Det spørs om Arya hadde nådd fram til Bran i tide, om i det hele tatt, hvis Sandor Clegane hadde blitt stående bak en mur, mumlende om hvor håpløst alt var.

Men det var jo Arya som ble den største helten. Vel er det mange som har gjettet på at nettopp hun, Westeros' snikmorder nummer én, skulle ta livet av Nattkongen. Enda flere påpeker nå hvor perfekt handlingstråden hennes har blitt nøstet opp: Fra liten og undervurdert jentunge, via snikmorderlaug, der hun lærte å bli «ingen», til denne ingen ble den største helten av dem alle. Rollefiguren hennes har fulgt akkurat samme mønster som både Jon og Daenerys: Fra små og undertrykte til store og viktige. Klassisk fantasyhelt.

Men noen Azor Ahai med Lightbringer er hun ikke. Ikke nedstammer hun fra Aerys og Rhaella, og ikke har hun tatt livet av noen hun elsker, slik den opprinnelige Azor Ahai måtte gjøre (at Beric ofret seg for henne, holder ikke, altså. Det måtte i det minste ha vært Gendry). Og selv om Melisandre allerede i sesong tre sa at de kom til å møtes igjen, og at Arya kom til å «lukke mange øyne for alltid», er det ingenting som tyder på at hun har visst noe som helst om hvor viktig Arya kom til å bli. Hun har vært langt mer opptatt av både Stannis, Jon og Daenerys.

Profetienes fall

AZOR AHAI? Har Melisandre endelig skjønt hvem hun skulle ha satset på hele veien? Foto: HBO NORDIC
AZOR AHAI? Har Melisandre endelig skjønt hvem hun skulle ha satset på hele veien? Foto: HBO NORDIC Vis mer

Melisandre fikk riktignok rett i én ting, nemlig forrige sesongs spådom om at hun skulle dø i Westeros. Hun konkretiserte det i ukas episode, da sa at hun ville være død før daggry. Men noen spådom var det egentlig ikke - du trenger ikke være profet for å varsle ditt eget dødsfall, dersom du har tenkt å forårsake det selv.

Profetier og spådommer fikk seg rett og slett et skudd for baugen denne uka. Så også fanteoriene. Det var ikke noen sovende drage i krypten, som våknet og hamlet opp med de dødes hær. Bran var ikke Nattkongen, og Nattkongen var «bare» ute etter å drepe menneskeheten. Ikke noe annet mystisk.

Og med Nattkongen ute av spillet, vender vi tilbake til det opprinnelige spillet om Jerntronen. Det spillet som både vi og flere sentrale karakterer har sagt at ikke var så viktig, fordi det viktigste slaget var det som stod mellom de døde og de levende.

«Kaos er en stige», sa Petyr Baelish i en berømt monolog helt i starten av serien. Og det kaoset som slaget i nord har skapt der oppe, kan du være skråsikker på at Cersei utnytter til fulle lenger sør. Det kan virke så uhorvelig urettferdig: Her har de nedkjempet døden selv, bare for å møte en ny, frisk og nå mye større hær enn det de sitter igjen med selv. En hær av feiginger som satt på rumpa i King's landing og ventet, mens verden holdt på å gå under.

UTE AV SPILLET: Var han nå egentlig så skummel, da? Foto: HBO NORDIC
UTE AV SPILLET: Var han nå egentlig så skummel, da? Foto: HBO NORDIC Vis mer

Men dette er «Game of Thrones» slik det føltes helt i starten av serien, da alt var utrygt og usikkert og utenfor både gjengse fantasyrammer og normal tv-serieanstendighet (for anstendighet får deg ingen vei i dette universet). Før teoriene tok overhånd og matematikere satt og regnet ut hvem som kom til å leve lengst.

Uten profetiene, et av fantasysjangerens fremste kjennetegn, er alt mer åpent.

For dette er ikke en fantasyserie der du vinner krigen mot ondskapen, og får tronen i premie. Dette er en serie der du risikerer å tape tronen nettopp fordi du tok på deg drittjobben med å sørge for at den fortsetter å eksistere. Det gjør «Game of Thrones» til en mye mer interessant og uforutsigbar serie, mangelen på plutselige dødsfall til tross. Vi vet fortsatt ikke hvem som ender opp på Jerntronen til slutt, hvis det blir noen i det hele tatt. Ved å ta livet av Nattkongen, hele tre episoder før serieslutt, har «Game of Thrones» tatt en tematisk u-sving tilbake til den oprinnelige maktkampen. Den blir spennende å følge i mål.

  • Hva synes du om siste episode? Bli med i gruppa vår på Facebook, og diskuter videre, både med meg og andre «Game of Thrones»-nerder:
 
Tronetid - Dagbladets «Game of Thrones»-program
Offentlig gruppe · 295 medlemmer
Bli medlem av gruppen
Endelig kommer avslutningen på en av tidenes største tv-suksesser. Følg avslutningen av «Game of Thrones» med oss i Dagbladet. Vi lover analyser, for...