DYSTERT:  Vi har muligens mørke tider i vente i de siste episodene av NRK-serien «Skam». Foto: NRK
DYSTERT: Vi har muligens mørke tider i vente i de siste episodene av NRK-serien «Skam». Foto: NRKVis mer

Recap: Milde Moses. Skal dette bli slutten på hele Norges Noorhelm?

«Skam» episode 8. Deeptalks & blackout.

ADVARSEL: SPOILER

RECAP: I forrige episode: W-boy knuste en flaske i bakhodet på en Yakuza-russ i et så dramatisk øyeblikk at jeg ikke husker noe som helst annet som skjedde i den episoden.  

I denne episoden: En stadig mer rådvill Noora prøver å få ryddet opp i det følelsesmessige katastrofeområdet livet hennes har blitt etter at William satte stirreblikket sitt i henne første gang, to tenåringer løser verdensproblemer, og vi har muligens mørke tider i vente.  

Episoden består egentlig bare av fire dialogscener. Fire serriøst lange deeptalks, der den vanligvis så selvsikre og trygge Noora får verdensoppfatningen sin slengt tilbake i trynet på seg, gang på gang, og ender opp så rådvill mot slutten av episoden at hun kanskje er i ferd med å miste seg selv.    

LØRDAG 12:34 Første deeptalk kommer da Noora og William møtes i parken, tydeligvis for første gang siden champagneslaget. Stemningen er mildt sagt trykket. De går lenge i stillhet, to unge rygger ved siden av hverandre, tynget av et nytt alvor ingen av dem har bedt om. En uvanlig lang, replikk- og handlingssløs scene etter norsk målestokk, som likevel bærer med seg haugevis av mening og atmosfære. Et kjærkomment pustehull i en ellers temmelig dialogtung episode.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

William orker omsider ikke mer, og vil bare få krangelen overstått, i naiv og maskulin tro på at alt som trengs er nok en quick fix, så kan de gå tilbake til kysk klining i tomme klasserom. Noora minner ham betimelig på at han knuste en flaske i bakhodet på en annen fyr. William påberoper seg selvforsvar, men hun mener han kunne prøvd å løse det fredelig. I hvert fall ikke svare med vold.  

«Nå er du naiv, ass. Vold løser ting hver eneste dag.» Den ellers så taleføre Noora er svar skyldig, og det kan nesten virke som om dét plager henne mer enn at William nesten drepte noen. Hun sier først hun ikke kan være sammen med en fyr som knuser flasker i hodet på andre mennesker, men følger opp med at hun trenger space til å tenke gjennom de greiene her. «Alt blir bare rotete inni huet mitt.»  

«Ikke gjør dette, Noora.» Men hun rikker seg ikke. Han skal til å si noe, men biter det i seg. «Ok. Litt space.»  

Milde Moses. Skal dette bli slutten på hele Norges Noorhelm? Njæ. Sannsynligvis ikke.    

MANDAG 11:30 Femkløveret vårt sitter i skolegården og diskuterer slåsskampen. William går forbi, og både Noora og kamera faser ut av samtalen. Sana får med seg hva som skjer og legger to og to sammen. (Og i bakgrunnspraten får vi endelig forklaringen på hva som egentlig skjedde da de var ute og rullet: Det viser seg at «Isak hadde kontaktet Penetrators etter at Jonas ble banket opp av Yakuza, så mens de var ute og rullet hadde Isak ringt Chris. Det var bare et setup.» Puh. Var dette helt obvious for alle andre enn meg?)  

Etterpå tar Sana tak i henne i vinduskarmen. Noora sliter med å konsentrere seg. «Fordi du bare tenker på William», konstaterer Sana. Noora gidder ikke nekte. 

Deeptalk 2 er i gang. Noora kjenner på den indre konflikten. På den ene siden føles ingenting viktigere enn å være sammen med William. På den andre siden føler hun han er en dårlig person. Igjen sliter hun med å forklare helt hvorfor, sånn rent bortsett fra da han behandlet bakhodet av en Yakuza-fyr som om det var et skip som skulle døpes.  

«Han forteller meg hva jeg skal føle og hva jeg skal si. Han argumenterer på en sånn måte at jeg ikke klarer å finne noe å si imot.» «Hva er problemet, at han er smartere enn deg?»  

Et småkrenka blikk farer over øynene til Noora, som kanskje vitner om at Sana er nærmere sannheten enn Noora liker å innrømme. Noora er vant til at Noora vet best, og i sin veslevoksne, moralske overlegenhet har hun aldri blitt utfordret på dette eller hatt behov for å stille spørsmål som peker innover. Men så dukker William opp med sin smått pubertale voldsromantisering, som høres åpenbart feil ut i hennes ører, men som likevel er vanskelig for henne å motsi. Ikke bare fordi han alltid klarer å toppe motargumentene hennes med litt god gammaldags mansplaining, men også fordi følelsene hun motvillig har for en fyr hun vet er bad news gjør både hjertet og hjernen hennes til gelé. Verden hennes er plutselig blitt mye mindre svart-hvit. Og sånt er både smertefullt og ikke så rent lite forvirrende. Velkommen til voksenlivet.  

Sana pusher videre. Hun påpeker at William nok heller knuste flasken fordi han var sint og redd, enn fordi han ville understreke et moralfilosofisk poeng om voldens fortreffelighet. Og så arresterer hun Noora på at hun ikke engang har prøvd å finne ut hvorfor.  

«Jeg synes det er interessant at du sier du er imot krig. Krig starter ikke med vold, det starter med misforståelser og fordommer. Så hvis du sier du er for en fredelig verden, så må du jo i det minste prøve å forstå hvorfor andre tenker og handler som de gjør. Også må du akseptere at ikke alle ser verden på samme måte som deg.»  

Wow. En muslimsk tenåringsjente i en skolegård i Oslo løste akkurat alle verdens problemer. #jesuissana    

TORSDAG 12:34 Vilde løper trappeintervaller på St. Hanshaugen. Noora kommer bort med fredskaffe.  

Deeptalk 3 starter med Nooras betroelse til Vilde om at hun er forelska i William. «Og han er forelska i deg», svarer Vilde. Praten går mer smertefritt enn Noora fryktet. Vilde er lettet. Til å begynne med tenkte hun han var en beleilig fuckboy til å få sin første gang overstått — hun brukte ham like mye som han brukte henne. Men jo mer han brukte henne til å komme til Noora, jo mer forvirret og usikker ble hun. «Nå slipper jeg å lure på hva han føler. Og det er en lettelse.»  

Vilde: «Men du, alle de gangene du sa han var en selvopptatt drittsekk som ikke var bra nok for meg... Synes du han er bra nok for deg?»   Noora: «Jeg veit ikke.»    

FREDAG 19:45 Noora ringer på hos William, men det er storebroren Nicolai som åpner, med partymusikk i bakgrunnen. William er ikke hjemme, men hun blir med inn for å lade telefonen sin. Han svarer ikke på hennes anrop, men Nicolai sender en melding og hevder han får til svar at William ikke kommer hjem denne episoden.

Jeg stoler ikke et sekund på den fyren der. «Det er ingenting jeg vil mer enn at William skal være sammen med en dame som deg.» Bullshit. «William er komplisert.» Ånei, ikke bruk K-ordet! Er det én ting som får en jente mer interessert så er det jo å høre at badboyen hun crusher på er «komplisert».  

Nico forteller om lillebrorens raserianfall da de var yngre. «Men han har sluttet å bite, da.»  

Noora gir ham et blikk som sier: ja, nå slår han bare sjampisflasker i bakhodet på folk i stedet.  

Nico setter inn nådestøtet mot en stadig mer frynsete Noora. «William bryr seg egentlig ikke om andre mennesker. Hvis du lurer på hvorfor han ikke ville at vi skulle møtes så er jo dette grunnen.»  

Spådom: Den egentlige grunnen til at William ikke ville at Noora skulle møte Nico er at Nico er fullstendig psykopat og lystløgner.  

Han går for å åpne døren, og Noora står alene igjen med et vinglass. Hun tømmer det i én slurk. Så går skjermen i svart.  

I korte glimt får vi se bruddstykker av kvelden, med lange, sorte hull imellom. Noora er full. På vei opp på en takbalkong.

Morgenstemning av Grieg sveller opp på lydsporet. Noora i sofaen med tusenmetersblikk. En hånd på låret hennes.  

Og så er episoden ferdig. Shit. Jeg har stålsatt meg for at Skam skulle bevege seg inn i det landskapet her. Det har virket uunngåelig at en så usminket serie om tenåringsjenter er innom en eller annen form for voldtektsproblematikk, men det gjenstår selvsagt å se hvor dypt de går inn i det, og på hvilken måte. Det er tre episoder igjen av sesongen. Dette kan bli røft.  

Ukens musikkspor: gammel jegermarsj i Uranienborg Skolekorps tolkning.
Ukens replikk:
Sana: «Hvis ikke du engang har gjort et forsøk på å forstå en du elsker, da blir jeg pessimistisk på verdens vegne.» Ukens Vilde: Vilde takker for praten og sier hun må i gang med trappeintervallene igjen. «Tror du den kroppen her blir til av seg selv, eller?»