TERNINGKAST EN: Dagbladets anmelder lot seg ikke imponere av Red Hot Chili Peppers på Roskilde-festivalen. Foto: EPA/NILS MEILVANG, NTB scanpix
TERNINGKAST EN: Dagbladets anmelder lot seg ikke imponere av Red Hot Chili Peppers på Roskilde-festivalen. Foto: EPA/NILS MEILVANG, NTB scanpixVis mer

Red Hot Chili Peppers må aldri bli booket til Roskilde igjen

Til og med Chili-Klaus hadde vært bedre.

KONSERT: Det var noe ganske profetisk over at Red Hot Chili Peppers åpnet Roskilde-konserten sin med live-video av bandet i svart-hvitt flimrende over skjermen. Det kunne der og da virke som at man måtte tilbake til før fargefjernsynet tilblivelse for å finne noen slags spor av relevans i den overmacho, gjøglerske funkrocken deres.

Det er for så vidt ingenting i veien med å være over den musikalske middagshøyden, det finnes mange med formtoppene sine på 90-tallet som har evnet å levere himmelske retrokonserter 20 år etterpå.

Men ikke disse karene. Langt derifra.

Bortkastede millioner

Red Hot Chili Peppers-konserten på Dyreskuepladsen i går er et av de mest graverende eksemplene på bortkastede penger i nyere Roskilde-tid. Det andre tilfellet sto de selv for under katastrofekonserten i 2007. Men deres hardt bebudede revansje endte opp med å bli spikeren i kista for at de aldri bør bli booket til Roskilde igjen.

Det var selvfølgelig ikke låtutvalget som var problemet her. Med unntak av «Otherside», ble hele hit-bøtteballetten - «Under the Bridge», «Can't Stop», «Give It Away», «Snow (Hey Oh)», «Californication», «Scar Tissue» og «By The Way» - slengt utover Roskilde-sletta. Men det på en måte som fikk tunga til å brenne.

PÅ ROSKILDE: Red Hot Chili Peppers. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
PÅ ROSKILDE: Red Hot Chili Peppers. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet Vis mer

Dette var nemlig ingen konsert, det var en jamsession på sterioder. En evigvarende, stinkende egotripp fra hver enkelt på scenen, der alt forsøksvise momentum ble torpedert bort da den for en gangs skyld påkledde Flea gang på gang skulle straffe bassen sin i lange, utvidede introer, utroer og - verst av alt - mellompartier. Bunnen ble nådd under forspillet til «Californication», der Flea og gitarist Josh Klinghoffer, som dessverre ikke er noen John Frusciante, hadde en slags musikalsk mexican standoff, spillende mot hverandre.

Til slutt håpet man bare at en av dem hadde en ekte revolver for å gjøre slutt på det hele.

Overkåt 50-åring

Savnet etter Frusciantes nyanser i gitarplukkinga gjorde seg spesielt gjeldene på de mer nedtonede låtene, som «Scar Tissue» og «Under the Bridge», hvor Klinghoffer både boktavelig og billedlig talt ikke klarte å fylle de altfor store buksene han hadde tatt på seg.

Den stødige trommisen Chad Gaylord Smith, en Will Ferrell-kopi kjørt gjennom et av de derre retusjerende Snapchat-filterne, gjorde sitt for å holde styr på gutta foran seg.

Men hvor lett er vel det når snakkesyngende Anthony Kiedis, med for lav vokal og totalt blottet for noen slags karisma, så ut som at han hadde mest lyst å stikke til Christiania og gjenoppta rusmisbruket sitt med en gjeng 19-åringer, der han innledningsvis poserte jukkende med danskenes svar på ei russelue på hodet.

Slottsfjellfestivalen har noe overraskende satt opp Chili-Klaus på programmet sitt i sommer. Det kunne like gjerne Roskildefestivalen også gjort.