Redaksjonell ufrihet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STRID I FAGBLADET: Odelstinget skal i dag behandle lov om redaksjonell frihet i media. Striden om Redaktørplakaten i Fagbladet viser hvor nødvendig det er å få klare lovbestemmelser som sikrer redaktøren frihet til å redigere det redaksjonelle innholdet i massemediene.

Utviklingen av forholdet mellom utgiver og redaktør har pågått siden advokater og lærere her i landet fikk i oppdrag fra boktrykkeren å skrive og redigere, særlig fra annen halvdel av 1700-tallet. Redaktørplakaten ble vedtatt i 1953 og dens prinsipp om redaksjonell uavhengighet innebærer at det er redaktøren som har det avgjørende ord når det gjelder beslutninger som angår redaksjonens virksomhet. Innenfor massemediets grunnsyn – både ideologisk og politisk – skal redaktøren ha full frihet til å forme mediets meninger. Dette innebærer at prinsippet ikke bare er redaktørens egen frihetserklæring, men fungerer også som en kompetanseskranke for styringsretten til eiere av mediebedriftene.

Historien om redaktørrollen er med andre ord en historie om framveksten av den kritiske og uavhengige journalistikken. Det handler om den redigerende redaktørs formidleransvar, som forvalter av normer for en offentlig meningsutveksling.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer