Redaksjonell ufrihet

STRID I FAGBLADET: Odelstinget skal i dag behandle lov om redaksjonell frihet i media. Striden om Redaktørplakaten i Fagbladet viser hvor nødvendig det er å få klare lovbestemmelser som sikrer redaktøren frihet til å redigere det redaksjonelle innholdet i massemediene.

Utviklingen av forholdet mellom utgiver og redaktør har pågått siden advokater og lærere her i landet fikk i oppdrag fra boktrykkeren å skrive og redigere, særlig fra annen halvdel av 1700-tallet. Redaktørplakaten ble vedtatt i 1953 og dens prinsipp om redaksjonell uavhengighet innebærer at det er redaktøren som har det avgjørende ord når det gjelder beslutninger som angår redaksjonens virksomhet. Innenfor massemediets grunnsyn – både ideologisk og politisk – skal redaktøren ha full frihet til å forme mediets meninger. Dette innebærer at prinsippet ikke bare er redaktørens egen frihetserklæring, men fungerer også som en kompetanseskranke for styringsretten til eiere av mediebedriftene.

Historien om redaktørrollen er med andre ord en historie om framveksten av den kritiske og uavhengige journalistikken. Det handler om den redigerende redaktørs formidleransvar, som forvalter av normer for en offentlig meningsutveksling.

Redaktør og utgiver binder seg til Redaktørplakaten gjennom medlemskap i presseorganisasjonene. Med lov om redaksjonell fridom i media vil imidlertid norsk rett anerkjenne en selvstendig beskyttelse av prinsippet om redaksjonell uavhengighet, også i situasjoner der medieeierne ikke er medlemmer av noen presseorganisasjon.

Mye kan tyde på at loven allerede kan tre i kraft fra 1. juli i år. I juni skal landsstyret i Fagforbundet behandle forslag til samordning av forbundets informasjonsavdeling og Fagbladet. Fagbladet er landets største fagtidsskrift, og anerkjenner prinsippene i Redaktørplakaten. Så vidt vi har forstått, er forslaget at informasjonssjefen skal få det administrative og koordinerende ansvaret for politisk påvirkning, informasjon og Fagbladet. Dette vil i så fall blant annet innebære at stoffvalg og ressursbruk skal koordineres, og det skal opprettes et kontaktorgan mellom informasjonsavdelingen og redaksjonen i Fagbladet. Utgiver skal i tillegg fastsette innholdet for temaheftene, og det skal forsøkes å finne en løsning på hvordan medarbeiderne i informasjonsavdelingen og i Fagbladet fleksibelt kan utarbeide spesifiserte informasjonsprodukter.

Fagforbundets intensjon er at samordningen skal skje samtidig som Redaktørplakaten opprettholdes som grunnlagsdokument. Advokatfirmaet Hjort kan ikke se at forslaget, slik det lyder på det nåværende tidspunkt, tilfredsstiller krav til redaksjonell frihet verken i Redaktørplakaten eller i lov om redaksjonell fridom i media. Ordningen vil tvert imot frata den sikring av redaktørens selvstendighet i forhold til mediebedriftens eier som prinsippet om redaksjonell uavhengighet garanterer.

Utgiveres aksept av prinsippet om redaksjonell frihet blir ansett som nødvendig for å tilføre journalistikken den påkrevde legitimitet og forpliktelse. Prinsippet om en fri og uavhengig presse skal legge til rette for at det norske samfunn skal betjenes av kvalitetsmedier. Fagbladet har inntil nå vært et slikt troverdig, redaksjonelt produkt. Mye kan tyde på at dette kvalitetsstempel står i fare, i og med det foreliggende samordningsforslaget av Fagforbundets informasjons- og redaksjonsvirksomhet.

Advokatfirmaet Hjort har bistått Fagpressen i høringsrunden om lov om redaksjonell frihet og i prosessen rundt foreliggende forslag fra Fagforbundet om samordning av informasjonsavdelingen og Fagbladet.