Redaktøren som ikke vil

SJEFREDAKTØREN

i Romerikes Blad har møtt mye kritikk for den tidvis nedrige sms-spalten «Klar melding» og som seg hør og bør gikk han i helgen ut og forsvart den. «Gjennom denne spalten får vi høre stemmer fra personer som vanligvis ikke ytrer seg i det offentlige rom - på godt og vondt», skriver sjefredaktøren i Dagbladet 15. august. Videre fremholder han at «når klare meninger formidles, skjer det gjerne i en svært utpreget form, preget av overdrivelser og ungdommelig sjargong».

Intensjonen med spalten er utvilsomt den beste. Sjefredaktøren vil at hans avis også skal være de unges talerør og sms-generasjonen er hovedmålgruppe for tiltaket som skal øke den direkte leserkontakten. Men det faktiske innholdet i spalten mer enn antyder at den ikke fungerer etter intensjonene, derfor reaksjonene.

DEBATTEN

handler imidlertid ikke om hvilke grupper som skal få ytre seg, slik sjefredaktøren fremholder i sitt forsvar av spalten, men om redaktørens overordnede ansvar for å redigere det redaksjonelle innholdet. Ikke minst det som kommer inn til redaksjonen fra ungdommer som gjerne uttrykker seg i en «svært utpreget form».

At meldingene er skrevet i en «ungdommelig sjargong» fritar ikke redaktøren for sitt ansvar, snarere tvert i mot. I følge redaktørplakaten skal pressen opptre ekstra varsomt overfor barn og unge. Dette ansvaret forandrer seg ikke med mediet, enten redaktøren er ansvarlig for debattsider, innrigningsprogram eller sms-spalter.

Det er to store betenkeligheter ved spalten og Thor Wojes forsvar av den.

Den første er selvsagt det betenkelige i at en seriøs lokalavis ikke bare legitimerer, men faktisk dyrker den delen av sms-kulturen som lærere, foreldre og andre som opplever mobbing via mobiltelefonen forsøker å demme opp for.

For det andre er det er betenkelig at redaksjonsledelsen i RB ikke fullt ut ser ut til å forstå konsekvensenav et offentlig ordskifte som foregår i anonymitet. Sjefredaktøren skriver i sitt innlegg at «får vi meningene ut i friluft, kan vi forholde oss til dem - og møte dem med motmeninger.» Deretter følger et hjertesukk over at han etter dette må leve med å bli kalt «en skap-nazist i demokratiske foreklær», som en anonym innsender på nettstedet Gaysir skal ha skrevet. en å kalle Thor Woje «skap-nazist» er ikke annet enn et eksempel på den mot-meningen sjefredaktøren etterlyser, fremført på et språk og et nivå som hans redaksjon har lagt opp til. Motsvaret på Gaysir har alle ingredienser: Det er «belastende», og «preget av overdrivelser og en ungdommelig sjargong» som vel var hele intensjonen med spalten, skal vi forstå sjefredaktøren rett.

DET TRISTE

i denne saken er at det i den andre enden sitter unge lesere av Romerrikes Blad som frykter hva som kan tikke inn på deres egen mobiltelefon når Thor Woje ikke bare legitimerer mobbing i avisen, men også bruker sin rolle som sjefredaktør til å forsvare den.