Redaktører på glid?

På nettet derimot har det vært slik mange steder at en anonymt kan skrive hva som helst uten å oppgi navn og telefonnummer. Dette er nå i ferd med å endres på grunn av Bjørnebyedommen.

Da pressens Vær varsom-plakat ble revidert i 2005, oppsto det diskusjon om forhåndsredigering av nettdebatter på avisenes nettsider. Norsk Journalistlag ønsket forhåndsredigering, mens Norsk Redaktørforening gikk mot Det endte med at Norsk Presseforbund forkastet forslaget om forhåndsredigering.

Nå i 2008 er redaktørene på glid i dette pressetisk viktige spørsmålet. En fersk undersøkelse av kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø viser nemlig at hele sju av ti sjefredaktører vil forhåndsredigere debatten.

For noen uker siden ble Agderposten dømt i Pressens Faglige utvalg for å ha omtalt rykter spredt på nettet om Stig Inge Bjørnebye. I kjølvannet av denne dommen har det oppstått debatt om anonyme innlegg på avisenes nettsteder. Her støter ytringsfrihet og personvern sammen så gnistføyka står.

Papirutgavene til avisene har plass for leserinnlegg. De forhåndsredigeres av erfarne journalister og redaktører. Anonyme innlegg tillates, men det må oppgis adresse og telefonnummer. Og kritiseres enkeltpersoner, skal innleggene alltid underskrives med fullt navn.

På nettet derimot har det vært slik mange steder at en anonymt kan skrive hva som helst uten å oppgi navn og telefonnummer. Dette er nå i ferd med å endres på grunn av Bjørnebyedommen.

Mange aviser tillater fremdeles folk å være anonyme, men de må registrere seg under beskyttede kallenavn eller nick, og de må registrere seg med mobilnummer for å kunne delta i debatten. Og opptrer debattanter ufint, har redaksjonen da mulighet for å blokkere vedkommende.

Likevel kan det nok forekomme også her at hetse og usaklige innlegg slipper gjennom og blir liggende for lenge. I Vær varsom-plakaten, punkt 4.17, heter det at redaksjonen har selvstendig ansvar for å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Sannsynligheten er til stede for at også Dagbladet innfører nye regler av hensyn til personvernet, noe som direkte vil berøre "det eneste anarkistiske diktkammer i Norge," det såkalte Diktkammeret, der hvem som helst direkte kan gå inn og skrive dikt og innlegg, uten registrering eller forhåndsgodkjenning.

For i kjølvannet av Bjørnebyedommen skal en ikke se bort fra at Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening blir enige om at registrering og forhåndsgodkjenning på nettsidene innføres. Og da kan Norges eneste "anarkistiske diktnettsted" bli historie i sin nåværende form.