SYTERI: Ole Jacob Sunde trekkes frem av kronikkforfatterne som en av medienorges «sytepaver». Foto: Tor G. Stenersen / Aftenposten / NTB Scanpix
SYTERI: Ole Jacob Sunde trekkes frem av kronikkforfatterne som en av medienorges «sytepaver». Foto: Tor G. Stenersen / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Redaktører: Slutt å syt!

Lederne i mediebransjen klager over tapte annonsekroner i en utdatert forretningsmodell. Mens nye medier gjør suksess.

Det er ingen tvil om at norske medier står midt i en svært krevende situasjon. Den ene nedbemanningsprosessen avløser den andre i de store norske mediehusene. Det hele minner om en årelatingsprosess som bare har ett åpenbart utfall for øyeblikket: katastrofe.

Det skorter heller ikke på oppmerksomhet rundt problematikken. Norske redaktører, direktører og styreledere kappes om å beskrive elendigheten i bransjedebatter og kronikker. De lar seg villig intervjue av journalister i sine synkende skip om hvor fort skuta går til bunns.

Ropingen høres nå helt til topps i systemet, der kulturminister Linda Hofstad Helleland skal drøfte den alvorlige situasjonen med sine kolleger i Nordisk Råd.

Katastrofen vi nå ser utarte er altså svært godt varslet. Samtlige sytepaver i norsk presse er enige om hvem som har skyld i elendigheten, nemlig Facebook og Google.

De siste ti årene har de amerikanske teknologiselskapene gått fra ingenting til global dominans og i Norge stikker de i år av med hver femte annonsekrone. Annonsekroner som tydeligvis rettmessig tilhører norske redaktører og direktører.

Det er lite selvransakelse å spore hos medielederne. Det skrives få kronikker om det siste tiårets feilslåtte satsninger som har kostet hundrevis av millioner og hundrevis av arbeidsplasser. Ingen lar seg intervjue om hvorfor effekten av annonsene de selger nærmest er ikke-eksisterende. Det diskuteres aldri om deres forretningsmodell er årsaken til at landets store nettaviser ofte ser ut som viral-nettsider drevet av dyktige ungdommer.

Ingen snakker om den mangelen på innovasjon i mediebransjen og om hvorfor det knapt er lansert journalistiske nysatsninger fra de store mediehusene de siste tre årene.

I stedet krever de sin rett til å opprettholde en utdatert forretningsmodell som har spilt falitt og de begrunner sitt krav med hvor viktig journalistikken er for samfunnet.

På dette punktet har mediesjefene helt rett: God journalistikk er svært viktig. Samtidig som disse har vært mer opptatt av å bygge ned det gamle enn å bygge det neste store, har det heldigvis begynt å etablere seg nye miljøer som tror de kan skape en fremtid i mediebransjen basert på nye forretningsmodeller.

Neste gang en direktør i et stort norsk mediehus føler for å klage litt over hvor urettferdig verden er, synes jeg de skal skjenke en ørliten tanke til Gard - som driver nettavisen Medier24 helt alene.

Eller til Christine og Chul, som med EnerWe prøver å skape en ny avis med fokus på energisektoren. Eller til Pål og Harald, som begge sa opp jobbene sine i Dagbladet for å bygge et nytt mediehus med fokus på undersøkende kvalitetsjournalistikk i Filter Media Norge.

De gründerne som klarer seg gjør det gjennom knallhard jobbing. De er flinke til å omstille seg og gir aldri opp.

Er det lov å kreve noe av det samme av landets best betalte medieledere - eller tror de at kunnskapen de akkumulerer på seminarer og studieturer på mirakuløst vis skal omdannes til vellykkede prosjekter? Hvorfor salter de ned midler i en forretningsmodell som beviselig ikke fungerer spesielt godt?

I 2015, midt i den verste krisen, gikk Schibsteds aviser, TV 2, Egmont Publishing, Amedia, Polaris og Aller med et overskudd på mer enn 1,5 milliarder til sammen.

Hvor er de journalistiske nysatsningene som en del av det overskuddet burde vært brukt på? Hvorfor brukes ikke noe av overskuddet til å investere i oppstartsselskaper som tenker litt annerledes?

En av de fremste eksponentene for medie-syteriet er styreleder i Schibsted, Ole Jacob Sunde.

På selskapets neste generalforsamling får han etter alt å dømme innvilget et nytt styrehonorar på om lag én million kroner i året. Det er 300.000 mer enn vi hadde som startkapital da vi startet Filter Media Norge.

Slutt å syt, gjør noe isteden!