OFTE LINDRE, ALLTID TRØSTE:  Legeyrket er så mye mer enn å redde liv, skriver medisinstudent Anders Bjørkheim. Illustrasjonsfoto: Scanpix
OFTE LINDRE, ALLTID TRØSTE: Legeyrket er så mye mer enn å redde liv, skriver medisinstudent Anders Bjørkheim. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Redd for å ikke redde nok liv

Hvis du vil bli lege, ikke hør på Aksel Braanen Sterri.

Meninger

Det er etter hvert blitt et varsel om en ny uke at Aksel Braanen Sterri tar for seg et samfunnsspørsmål og slenger ut bombastiske påstander. Hans siste budskap er som vanlig tydelig: Du bør ikke studere medisin. Hvorfor ikke? Fordi det finnes langt mer effektive måter å redde liv. Ifølge Sterri appellerer livredning til unge nordmenn, som er én grunn til at flere velger å studere medisin. For en dårskap! Hadde vi bare hatt innsikten til Sterri da vi søkte om studieplass!

Det ser veldig enkelt ut når Sterri maler med bred pensel. Problemet er at han bruker en så sjablongaktig konsekvensetikk at det er lite å lære av det. Alt er i tillegg redusert til én eneste konsekvens - den som passer best i statistikker og kalkyler; den mest palpable og forståelige av alle: liv eller død. Å fokusere utelukkende på livredning vitner om et syn på faget som er mer inspirert av Baywatch enn av sykehus.

Legeyrket er så mye mer enn å redde liv. En fastlege kan være en person å betro seg til. En psykiater kan hjelpe med å dempe invalidiserende angst. En revmatolog kan lindre plagene fra leddgikt. Alle kan være en støtte når livet er vanskelig, og alle kan bruke et langt og rikt studium til å delta i offentlig debatt. Slik er det ikke alltid, men det bør være et mål. Det er en grunn til at «sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» er et sentralt uttrykk i medisinsk etikk. Sterri er selvsagt klar over dette, men han må lukke øyne, for hans «effektive altruisme» tillater ikke annet. Det blir for mange myke verdier. Kronikkene blir ikke spisse nok! Men la oss følge argumentet. Hvorfor denne konklusjonen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sterri viser til organisasjonen 80 000 hours, som «foretar grundige undersøkelser» for å hjelpe med karrierevalg når man vil utgjøre en forskjell. På nettsida ligger en karriereveileder som angivelig er basert på dybdeintervjuer med studenter. Resultatet er et skjema med sju spørsmål, de fleste med to alternativer («Er du god til å skrive eller analysere argumenter - ja eller nei?»). Et av spørsmålene er hvilken superhelt du likner på. Takket være slike grundige undersøkelser har jeg nå skjønt at en PhD i økonomi er tingen for meg.

Ifølge Sterri er det aller best å tjene masse penger og donere ti prosent av inntekten til «effektive veldedige organisasjoner». Men hvordan jobber disse organisasjonene? Smelter de myntene og smører dem inn i huden til pasientene? Eller kan det tenkes at det kreves arbeidskraft - også leger? Penger representerer i ytterste konsekvens arbeid, enten det er feltarbeid eller produksjon av myggnett. Det er ikke et tryllemiddel som får mennesker friske hvis en organisasjon har nok av dem. Sterri parerer ved å påstå at leger i utviklingsland er 10 til 100 ganger så effektive som i Norge. Igjen blir det for enkelt - sykdomspanoramaet er svært forskjellig mellom land, og det ville være overraskende om en gjennomsnittlig lege i Norge reddet like mange liv som en lege i Nigeria.

Men norske leger kan ikke simpelthen kaste stetoskopene og starte hedgefond for å finansiere andre lands leger. Uten medisinutdanning, hvem skal stå ansvarlig for tilsetting av antidepressiver i drikkevannet, så alle blir mer moralske? Hvem skal skrive ut Ritalin til studenter som vil jobbe ekstra effektivt for å løse vår tids største problemer? Dette er jo saker Sterri tidligere har argumentert for.

Semesteret starter om et par uker, så du har fortsatt tid til å si fra deg studieplassen og lete etter snabba cash i stedet. Jeg vil imidlertid anbefale et godt magadrag først. Da vil du se at Sterri ikke nødvendigvis har gode løsninger, selv om han skaper enkle bilder i hodene våre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook