Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Redd for det lange?

Knut Ove Knausgård markerte allerede med sin første roman at han ikke var den som fattet seg i korthet. «Ute av verden» (1998) var en lekablokk av ei bok - som vakte stor og berettiget oppsikt. Seks år seinere er han her igjen, denne gangen med et 560 siders epos han har kalt «En tid for alt». Boka imponerer Dagbladets anmelder. Den er dessuten allerede solgt til Sverige og Tyskland.

LITTERATUR SKAL IKKE

måles i kvantitet, men det er likevel noe med den lange roman som vekker motstridende følelser. Å nei, sier noen, hvordan i huleste skal jeg få tid til dette? Hvis det da ikke dreier seg om såkalte kioskveltere, av typen «DaVinci Koden» av Dan Brown eller «Vindens skygge» av Carlos Ruiz Zafón. En «pageturner» eller på norsk: Sidevender. Da får ikke leserne nok.

Det er verre med verker av ubestridelig høy, litterær kvalitet, som for eksempel den 850 sider lange «Sang i tid og rom» av amerikaneren Richard Powers. Boka er et tidvis et halsbrekkende ambisiøst litterært eksperiment, et heltemodig forsøk på å tøye mulighetene til å skildre virkeligheten og følelseslivet. Powers kjemper mot sin egen utilstrekkelighet med hevet lanse. Han barker sammen med ordene så romanen formelig eksploderer foran øynene på leseren. Hans forsøk på å beskrive musikk, vitenskapelige fenomener og bevegelser i tid og rom er blitt møtt med respekt av amerikanske kritikere.

I NORGE ER HAN AV

flere kritikere blitt møtt med en oppsiktsvekkende uforstand. Anmelderen i landets største avis avfeier boka med to på terningen og tittelen «Livsfjern og kjedelig». Anmelderen røper med sin kortfattede tekst at han neppe har lest boka. Muligens angir terningkastet hvor mange sider han har lest. En annen hovedstadsanmelder opptrer som korrekturleser og finner «feil» der Powers tekst rommer bevisste motsigelser. En tredje kaller den et «ufordøyd monster».

Jeg vil anbefale enhver som vil vite hva en stor dikter i vår tid strever med, å gi Powers en sjanse. I konfrontasjon med norsk uforstand, er han en kjempe på besøk i det kalte «dvergenes paradis».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media