KOMMENTARER

Greta Thunberg

Redd for Thunberg? Frp er skremmende svake

Frp forsøker å bygge seg opp i klimaopposisjon. Det slående er hvor svakt og alene de står.

NY ROLLE: Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) er blitt partiets klima- og energipolitiske talsmann på Stortinget. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
NY ROLLE: Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) er blitt partiets klima- og energipolitiske talsmann på Stortinget. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Fremskrittspartiet er tilbake på Stortinget, «med A-laget», som Dagbladet skriver i et intervju med en av partiets mest markante skikkelser onsdag. Det har vært åpenbart for alle at partiet har et stort markeringsbehov etter at de gikk ut av regjering.

Jon Georg Dale vil selvsagt ikke være noe dårligere enn andre.

Den tidligere samferdselsministeren og landbruksministeren er nå blitt medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og har dermed inntatt en framskutt rolle i et parti som skal markere seg i klimapolitikken.

Angrepene han kommer med i intervjuet med oss, viser likevel hvordan Dale og partiet kan ende opp med å slå hull i luften.

Dale og Frp ser fryktelig alene ut, med poenger som gir lite feste.

Han ender til slutt opp med å se ut som det han anklager motstanderne sine for å være - og han trekker selvfølgelig selv fram Greta Thunberg. De er aktivister, sier Dale og advarer mot konsekvensene ved å høre på slike.

Dale framstår som en like sterk aktivist, bare med motsatt fortegn. Til forskjell fra Greta Thunberg, har han ikke den omfattende klimaforskningen og FNs klimapanel i ryggen. Spørsmålet blir da: Hvem skal vi egentlig advare sterkest mot - Greta Thunberg, eller Jon Georg Dale?

La oss ta for oss argumentene hans.

Frp's nye forsvarslinje i klima- og miljøspørsmål er at de er mot dyre og ineffektive tiltak. Argumentasjonen mot menneskeskapte klimaendringer er heldigvis forlatt (stort sett).

Dette er et godt utgangspunkt, men som angrep blir det svakt. Særlig nå.

Regjeringen som Frp nettopp har gått ut av, skal allerede fredag legge fram en omfattende plan for hvordan Norge skal kutte utslipp. «Klimakur 2030» er utarbeidet av Miljødirektoratet og en rekke andre etater for å se hvordan Norge skal kunne kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (nær sagt alt, utenom olje og industri) med 50 prosent innen 2030.

Blant dem som har utredet dette, er Statistisk sentralbyrå. De har fått i egen oppgave å utrede kostnadene ved de ulike tiltakene. Det er selvsagt slik at når samfunnet skal kutte utslippene så kraftig, må pengebruken være fornuftig - så at vi kan få til mest mulig.

Vi må forholde oss til budsjettpolitikk, også i klimapolitikken. Likevel er det verdt å minne om følgende: Konsekvensene ved ukontrollerte, ugjenkallelige klimaendringer, vil være langt større enn kostnadene ved å forsøke å stoppe dem.

Konklusjon: Dale slår sitt første slag i luften.

Dales neste angrepspunkt er vernepolitikken til havs. Han er urolig over at Arbeiderpartiet, og nå også mange i Høyre, ønsker å verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljevirksomhet. Han føler tilsvarende uro for at partiene ønsker å flytte den såkalte iskanten sørover, og dermed hindre oljeleting lenger nordover i Barentshavet.

Men hva er det som er i ferd med å skje?

Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) vil aldri bli åpnet for oljevirksomhet. Områdene har i praksis vært vernet siden 2005, da SV satte det som forutsetning for deltakelse i Jens Stoltenbergs regjering. Venstre og KrF har overtatt den stafettpinnen under Solbergs styre.

Det som nå er i spill, er iskanten. Her kan Høyre fort ende opp med å inngå et kompromiss som innebærer å flytte iskanten sørover, for å komme samarbeidspartnerne i regjeringen i møte - samtidig som partiet selv holder på sitt primærstandpunkt om å ville åpne LoVeSe.

Da kan de signalisere velvilje overfor oljenæringen - det er tross alt LoVeSe næringen selv er mest interessert i - samtidig som Høyre vet at det politisk sett vil være umulig å få gjennomslag.

Sannsynligheten for dette scenarioet er styrket i og med at Jonas Gahr Støre i en artikkel i Klassekampen i dag forteller at partiet ønsker å legge mer vekt på miljøhensyn når de skal ta stilling til iskant-spørsmålet.

Frp kan altså bli stående igjen ganske alene, fintet ut av de store partienes bevegelser i oljepolitikken.

Og dermed: Slag nummer to i luften.

Dales siste poeng er at Norge kan pumpe opp absolutt all olje vi måtte finne, og at vi bør gjøre det fordi vi gjør det med mindre utslipp enn andre.

Vi produserer med mindre utslipp, men forbrenningen - som står for den absolutt største delen av utslippene - får vi ikke gjort noe med.

Så lenge det ikke finnes en global pris på utslipp av CO₂, er det ikke realistisk å se for seg at den minst utslippsintensive oljen vil få noe slags internasjonalt fortrinn på bekostning av annen olje fra andre land.

En rekke rapporter har i mange år slått fast at det ikke er mulig å forbrenne all fossil energi som er funnet, og samtidig holde seg innenfor Paris-målene. Langt mindre forbrenne den som ikke ennå er funnet.

Dermed mangler Frps standpunkt rett og slett realisme. Derfor er dette argumentet - pump opp hver eneste dråpe - et standpunkt som er så godt som parkert ellers i den politiske debatten i Norge.

Standpunktet kommer til å tvinges på stadig mer vikende front i åra som kommer. Samtidig seiler andre næringer og andre energiformer opp som framtidsalternativer som er langt mer lønnsomme på sikt, og sannsynligvis avgjørende for å sikre den norske velferdsstaten i dette århundret. I dag kom for eksempel en ny rapport om at havvind kan ha potensial til å gi verden 18 ganger så mye strøm som vi strengt tatt trenger.

Dette er slag nummer tre i lufta, i løpet av et middels langt avisintervju, fra Frp og Jon Georg Dale.

Bompenger og ulike andre konkrete klima- og miljøtiltak vil sikkert være noe Frp kan mobilisere på ved å krangle om i tida framover.

At den grunnleggende klima- og miljøkritikken deres er så svak, både reelt sett og politisk, er likevel verdt å merke seg. Det bør egentlig uroe partiet, som trolig er helt avhengig av å markere seg sterkt i klimapolitikken for å bygge seg opp mot valget i 2021.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer