ENSRETTET: EUs landbrukspolitikk subsidierer i for stor grad industrilandbruket og ensrettingen av driftsformer. Foto: Reuters / NTB scanpix
ENSRETTET: EUs landbrukspolitikk subsidierer i for stor grad industrilandbruket og ensrettingen av driftsformer. Foto: Reuters / NTB scanpixVis mer

Biologisk mangfold:

Redd insektene! Og dermed fuglene og oss selv

Jordbrukspolitikken må endres, slik at økosystemtjenester og naturmangfold ivaretas på en bedre måte enn i dag.

Meninger

Nyheten om at tre fjerdedeler av insektene i tyske naturreservat har forsvunnet de siste tre tiårene sjokkerte oss alle. Men tidligere har fuglevernorganisasjonen Birdlife International dokumentert en halvering av fuglebestandene i EU i samme periode. Situasjonen er alvorlig, og utfordrer oss alle.

Biologen E.O. Wilsons sa en gang at «Sannheten er at vi trenger småkrypene, men de trenger ikke oss. Hvis menneskene skulle forsvinne i morgen, ville verden fortsette som før. (…) Men hvis småkrypene skulle forsvinne, tviler jeg på at menneskene ville klare seg mer enn noen få måneder.»

Insektene er vitale for alt liv på jorda. Uten insektene fungerer ikke økosystemene som ferskvannsfisk, dyr, fugler og mennesker lever av. De er mat for andre organismer, de bestøver planter, sprer frø og bedriver skadedyrkontroll. En situasjon der insektene forsvinner høres ut et mareritt.

Som vanlig når nye rapporter som dokumenterer tapet av naturmangfold publiseres tas kraftuttrykk i bruk. Vi hører om «biologisk Armageddon» og «økologisk katastrofe». Profetier om dommedag har ikke lengre stor gjenklang i befolkningen. Men alvoret i hvordan vi gjør sunne, levende naturområder og kulturlandskap om til monokulturelle ørkener, kan ikke understrekes nok.

Problemene intensiveres gradvis, år for år. Vi skaper dem, og vi kan gjøre noe med dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsakene til at insektene forsvinner er ikke fullt ut kartlagt. De enorme områdene med intensivt drevet jordbruksareal, gjerne kombinert med utstrakt bruk av sprøytemidler, trekkes likevel frem. Det blir mer og mer klart at EUs jordbrukspolitikk trenger en ny kurs. Intensjonen bak jordbrukspolitikken etter andre verdenskrig har vært god: rikelig med mat til alle gjennom økt volumproduksjon. Ved å sikre en minimumspris for produktene, og direkte subsidier for bestemte avlinger, har EU nådd sine mål. Men artene som er avhengige av et variert kulturlandskap har betalt prisen.

Svimlende 471 milliarder kroner pumpes årlig inn i EUs felles landbrukspolitikk, cirka 35 prosent av EUs totale budsjett. Til tross for de store summene brukt på jordbrukssektoren, så blir ikke miljøhensyn tilstrekkelig fulgt opp. Tvert imot subsidierer man i for stor grad industrilandbruket og ensrettingen av driftsformer.

Fra å ha et tydelig fokus på å sikre befolkningen mat, har EUs fokus de siste tiårene vært på å etablere en konkurransedyktig jordbruksproduksjon på et globalt marked. I alt har fire millioner gårder i EU lagt ned driften mellom 2003 og 2013, tilsvarende 28 prosent av EUs gårdsbruk.

Mengden mat produsert øker, men politikken møter ikke kravene til å snu utviklingen for verdens dyre- og fuglebestander. Når insektene forsvinner fra landbrukets kulturlandskap, får disse svi.

Millioner av hekkefugler har forsvunnet fra Europa de siste tiårene, og aller verst har utviklingen vært for fugler tilknyttet kulturlandskapet. Hele 53 prosent av fuglene er borte på 30 år. Birdlife International regner utviklingen i jordbruket som den viktigste årsaken til nedgangen i fuglebestandene i EU.

Flere har påpekt at situasjonen i EU og Norge er nokså ulik. I Norge dekker landbruksarealet bare 3 prosent av Norges landareal. I EU er 43,5 prosent av landenes areal nå jordbruksland.

I Norge har topografiske og klimamessige særegenheter skapt variasjon i biotoper, med tradisjonelt små driftsenheter og høy grad av lokal ressursutnyttelse. Men produksjonsvekst kan gå på bekostning av insektliv og naturmangfold også i Norge dersom man ikke sikrer restareal, kantsoner og annet i kulturlandskapet.

Jordbruksmeldingen regjeringen la frem i desember 2016 hadde fokus på økt effektivitet, økt produksjon og deltakelse i et internasjonalt marked. Heldigvis fikk denne politikken et alvorlig skudd for baugen under stortingsbehandlingen av meldingen. Men er vi villige til å gjøre en skikkelig snuoperasjon?

En politikk i tråd med det regjeringen ønsker seg mer av har allerede skapt synkende bestander og dårligere økosystemtjenester gjennom flere tiår – når er vi effektive nok? Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 prosent siden 1959. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198 000 til 42 000, mens totalt jordbruksareal er knappe 2 prosent lavere.

Med andre ord får vi stadig færre hender i jordbruket til å forvalte nesten like store arealer. Vanskelig tilgjengelige areal som tidligere ble brukt til beitemark og slåtte går raskt ut av produksjon når små- og mellomstore gårdsbruk legges ned, og ressursgrunnlaget løsrives fra gården.

I regjeringens stortingsmelding om naturmangfold fra 2016 skrives det: «Med det grønne skiftet skal vi legge til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag». I klartekst må dette medføre en endring i jordbrukspolitikken, slik at økosystemtjenester og naturmangfold ivaretas på en bedre måte enn i dag.

Økosystemtjenestene og naturmangfoldet tilknyttet de utnyttede arealene har vært negativ. 24 prosent av de truede artene på Norsk rødliste for arter i 2015 er knyttet til kulturlandskap og åpent lavland, blant disse finner vi flere fuglearter som tidligere var langt mer tallrike.

Åkerrikse, vipe, storspove, sanglerke, stær og gulspurv er blant artene som sliter. Fugler er viktige indikatorer på miljøtilstand, og nedgang i bestandene tyder på nedgang i produksjonen av miljøgoder generelt.

Dataene støttes av overvåkningsprogrammet 3Q. Programmet viser at jordbruksarealet er i tilbakegang og at gjengroing av ekstensive grasmark og beitearealer er en følge av strukturendringer i norsk landbruk.

Norsk Ornitologisk Forening er klar for det grønne skiftet. Men da må politikerne både i EU og her hjemme ta inn over seg betydningen av ordet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook