Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Redd mange ikke vil komme tilbake

Det er ikke for lett å få uføretrygd, men i mange tilfeller for vanskelig å bli stående i jobb.

ALVORLIG BEKYMRET: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo mener man må legge om hele trygdesystemet og gi rett til arbeid i stedet for passiv trygd. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ALVORLIG BEKYMRET: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo mener man må legge om hele trygdesystemet og gi rett til arbeid i stedet for passiv trygd. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

I Dagbladet hevder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen at jeg vil gjøre det vanskeligere å bli uføretrygdet. Det er feil. Mitt utgangspunkt er at noen blant oss har så store medfødte eller påførte helseproblemer at de trenger uføretrygd.

Den støtten skal de få, og rettighetene folk har skal vi hegne om. Mange står i årelange kamper mot NAV, og i en del tilfeller er prosessen fram mot et uførevedtak uverdig.

Samtidig er det et problem at de som sliter med helsa, men likevel har arbeidsevne og motivasjon til å stå i en tilpasset jobb i stadig mindre grad får mulighet til det.

Mens Erna Solberg har vært statsminister har det blitt nesten én ny uføretrygdet i timen, og andelen som kombinerer uføretrygd med jobb har gått ned. En del av forklaringen er regjeringas omfattende kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger og dessuten en økende utstøting fra arbeidslivet for de som er avhengig av tilpasninger for å stå i jobb.

Det er med andre ord ikke for lett å få uføretrygd, men i mange tilfeller for vanskelig å bli stående i jobb.

Arbeidsledigheten har i nyere tid aldri vært høyere i Oslo enn de siste månedene, og vi har både i antall og andel høyest arbeidsledighet i landet.

Arbeidsledigheten rammer bredt, men noen er mer utsatt enn andre: Det er de med lav inntekt eller kortere formell utdanning som rammes hardest. Kvinner er også mer utsatt enn menn. Unge er mer utsatt enn eldre. Og innvandrere er mer utsatt enn øvrig befolkning.

Jeg er redd mange av dem som nå er ledige, og som har lite utdanning og helseproblemer, ikke vil komme tilbake i arbeidslivet om vi ikke gjør fundamentale endringer i arbeids- og sosialpolitikken.

Vår velferdsstat er basert på at personer som ikke kan forsørge seg selv ved å være i arbeid mottar en inntektsoverføring fra fellesskapet. Slik skal det også være, det er vårt sosiale sikkerhetsnett. Men for dem som fortsatt har arbeidsevne er inntektssikring bare bunnplanken.

Arbeid er også velferd. Vi må tenke på arbeid slik vi tenker på helsetjenester og utdanning. Arbeid bør i utgangspunktet være for alle, akkurat som skole og utdanning er det, og ikke være forbeholdt for dem som har god helse og formell utdanning. FN har definert arbeid som en menneskerettighet.

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen tar så lett på denne rettigheten, og parkerer folk som har evne og motivasjon til å jobbe utenfor arbeidslivet.

I Dagbladet 12. juni tok jeg til orde for at velferdsstaten i tillegg til bare å tilby inntektssikring for de som står utenfor ordinært arbeid også bør tilby arbeid for dem som fortsatt arbeidsevne. Dette er ikke et angrep på de som får uføretrygd, slik Thorsen tolker det som, men et ønske om å styrke både vår felles velferd og retten til arbeid.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!