Reddet av fansen

Den første lighteren var oppe allerede 30 sekunder etter at Lionel Richie gjorde sin, etter interessen å dømme, vel svulstige entré foran et slunkent Oslo Spektrum i går kveld.

Det var fansen som sørget for at det ikke endte i ren katastrofe da Lionel Richie besøkte hovedstaden i går. I mengden av alt mølet som resirkuleres fra 80-tallet ellers, kan man jo spørre seg hvorfor akkurat Lionels stjerne fortsatt er dalende, mens kolleger fra samme periode rir retrobølgen rake veien mot listetoppen.

Kanskje er det fordi han var det nærmeste Motown kom dusinvare. Kanskje er det fordi han mangler både scenetekke og karisma. Men mest sannsynlig er det fordi han ikke har utviklet seg en millimeter etter «Dancing on the Ceiling» i 1987.

Selv Stevie Wonder framstår som rene rabulisten i forhold til Lionel Richie. Det er som om Richie har sovet mens historien har passert.

Her var 80-talls-synth, 80-tallsbass, 80-tallsgitar, og det mest 80-tallske av alt: synthtrommer!

Men publikum hadde tydeligvis også latt det siste tiåret passere for døve ører. Gjenlyden av samlebånd-svisker som «Penny Lover», «Easy», «Three Times a Lady» og «Stuck On You» ble varmt mottatt. Under «Say You, Say Me» var ektepar med barnevakt og månen i ne atter på ungdomstreff.

Men selv de mest ihuga av fansen måtte melde pass under de klisne, oppskriftsmessige balladene fra den nye plata (som bare få i salen i det hele tatt hadde hørt om). Da avslørte han med all tydelighet hvordan han har mistet grepet.

Om han ikke finner på noe nytt, spørs det om ikke Lionel Richie blir å treffe på Smuget neste gang. Dersom det blir noen neste gang.