Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Redlight Lego

Det er ikke nok å tillate sexkjøp. Samfunnet må innta en aktiv holdning.

Kommentar

I en tid hvor liberale krefter vil at de prostituerte skal få et bedre liv ved at bordellvirksomhet blir lovlig, kan det være på sin plass å spørre om dette forslaget går langt nok.

Det fins gode argumenter for å oppheve både sexkjøploven og hallikparagrafen, grunner som har å gjøre med de prostituertes trygghet og helse. Med en ordning for offentlig godkjenning av bordeller vil sexarbeidere dessuten ikke bare kunne skatte og bidra til fellesskapet, de vil også opparbeide seg pensjonspoeng. Noen har fryktet store offentlige utgifter til alderstrygd for tidligere prostituerte, men for det første vil en prostituert kunne stå i arbeid lenger enn en operasanger eller en ballettdanser, og i tillegg trolig ha brakt større glede til flere mennesker.

Ungdomsarbeidsløsheten er større enn på mange år. Samtidig ønsker flere unge å arbeide med mennesker. De ønsker en jobb som lar dem bruke hele seg, både hodet og kroppen, en jobb hvor man ser umiddelbare resultater. Løsningen er åpenbar.

Mange unge nordmenn lurer sikkert på om de vil kunne tjene nok som prostituerte til å kunne ta opp lån og dermed komme inn på boligmarkedet. Med en offentlig regulert sexhandel vil det kunne innføres minstesatser som gjør det vanskeligere for utenlandske prostituerte å underby sine norske kolleger. Dermed vil flere norske jenter og gutter kunne satse på en karriere som sexarbeidere. Og skulle noen likevel falle for fristelsen til å selge sex til dumpingpris, vil Arbeidstilsynet straks slå ned på dem.

Når salg av seksuelle tjenester er blitt en offentlig akseptert inntektskilde, vil det ikke lenger finnes økonomiske eller praktiske grunner for norsk ungdom til å velge bort prostitusjon som karrierevei. Denne utviklingen kommer likevel neppe av seg selv. Mange ser på det å «selge kroppen sin» som verre enn annet lønnsarbeid, som om ikke ethvert arbeid i en eller annen form innebærer å selge kroppen sin. Den frie kroppen er en illusjon. Dessuten utgjøres en stadig større andel av arbeidsmarkedet av jobber hvor man selger sin tankekraft, som vitterlig er en mer personlig del av oss.

Sosiale medier har hjulpet ungdommen til å ta bilder av kroppen for å få den bedømt av venner, skolekamerater og fremmede, men det vil nok - selv i et samfunn som godtar sexhandel - fortsatt finnes en del tabuer knyttet til kroppsåpninger og det å gjøre dem tilgjengelige for fremmede mot betaling. Derfor må myndighetene sørge for å styrke sexbransjens anseelse. Det trengs holdningsskapende arbeid, utdanning og - ikke minst - mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Mange norske gutter og jenter har sex som hobby og ville blitt henrykt over å kunne leve av det. Da må vi legge til rette for at de kan følge sine drømmer. Skolen må gjøre oppmerksom på hvilke muligheter som fins. På lang sikt er målet at yrkesfaglig studieretning tilbyr en egen prostitusjonslinje, som fører videre til læring i bedrift og til slutt fagbrev. Kundene vil selvfølgelig foretrekke sex med en som har papirene i orden. Ikke minst vil håpet om en jobb som sexarbeider motivere mange av de unge som nå dropper ut, til å fullføre videregående.

Prostitusjonslinja må tilby undervisning i langt mer enn sex, hvordan man gjør seg seksuelt attraktiv og hvordan man unngår å bli sår. Det må også handle om medisin, hygiene, økonomi, psykologi, fagforenings- og organisasjonsarbeid.

I opplysningsarbeidet kan man få kjente vellykkede prostituerte til å fortelle sine historier og slik inspirere andre til å følge deres eksempel.

Av hensyn til likestillingen er det også viktig å oppfordre gutter til å prostituere seg. Heterofile kvinner og homofile menn som vil kjøpe sex, skal ha et like godt tilbud som heterofile menn. Dessuten: Når en femten år gammel gutt kommer til deg og sier at han har lyst til å bli prostituert, har ingen av oss lyst til å se ham i øynene og si at det ikke lar seg gjøre.

Myndighetene må samarbeide med det private næringslivet for å fremme prostitusjonen. Det handler om alt fra prostitusjonsvennlig arkitektur til leker for barn. Det offentlige kan subsidiere leketøysprodusenten Mattel for å supplere rocke-Barbie og business-Barbie med sexarbeider-Barbie. Og selvfølgelig -Ken.

Lego-konsernet, basert i det frisinnede Danmark, bør kunne produsere et Redlight Lego. Med dette kan de minste barna bygge sin egen bordell. Den fysiske sexakten vil for øvrig neppe komme som noen overraskelse på dem, som allerede er vant til å sette sammen klosser ved å stikke knotter inn i hull.

Man kan også se for seg et nettbasert spill hvor det handler om å reise rundt i den fysiske verden og bruke mobilen til å finne digitale prostituerte, for så å ha (digital) sex med flest mulig av dem. Det er kun fantasien som setter grenser. Kanskje ikke engang den.