Reell vilje til likelønn?

KVINNELØNN: Likelønnskommisjonens oppgave er like enkel som intrikat. Kvinner og menn skal lønnes likt for arbeid av lik verdi. Problemet er å finne veien til et mål «alle» har vært enige om i lang tid. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har en klar forventning om at Likelønnskommisjonen setter seg ambisiøse likelønnsmål, og kommer med konkrete forslag til tiltak og en tidsfrist for når målene skal være nådd. Løsninger på lønnsdiskrimineringen må innebære at de kvinner som er yrkesaktive i dag får innfridd sitt selvfølgelige krav på likelønn.

EN ANALYSE av utfordringene må gi et bilde av hvilke former for lønnsdiskriminering det er som har størst omfang. Ulike former for diskriminering krever ulike tiltak. Forskere har beskrevet lønnsdiskriminering med tre ulike mekanismer: Direkte kjønnsdiskriminering - at kvinner har lavere lønn enn menn som utfører samme jobb. Stillingsdiskriminering - der kvinner holdes utenfor godt betalte stillinger. Verdsettingsdiskriminering - der kvinner tjener mindre enn menn med tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar.Mange tiltak er allerede forsøkt for å løse lønnsdiskrimineringen. Gjennom en lang rekke tariffoppgjør har likelønnssatsingen vært preget av lavtlønnsprofil. Konsekvensen har vært at kvinnedominerte yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor har ramlet mellom to stoler, og ikke har fått en likelønnsutvikling. Dette er også erkjent, for eksempel i Rikslønnsnemnda som uttaler at «Sykepleierne, som høgskoleutdannet gruppe, vil ikke oppnå tilnærming i lønnsnivået til sammenlignbare, mannsdominerte yrker gjennom lavt-lønnsoppgjør.»

ETTER LOV om likestilling § 5 er direkte lønnsdiskriminering innenfor en virksomhet forbudt. I den grad det forekommer verdsettingsdiskriminering mellom individer og innenfor en virksomhet kan dette også være dekket av loven. Men store deler av lønnsdiskrimineringen fanges ikke opp av lovverket. Kvinnedominerte yrker og næringer, som helsevesen og barnehager, er lavtlønte, mens menn oftest jobber i høytlønte yrker og næringer, som finans, industri og varehandel. Lønnsforskjeller som oppstår ved at kvinnedominerte yrker og næringer er lavere lønnet, uavhengig av krav til utdanning, kompetanse og ansvar, omfattes ikke av loven.Verdsettingsdiskrimineringen innebærer for eksempel at sykepleiere tjener 113.000 kroner mindre i året enn ansatte i den mannsdominerte industrien, når vi sammenlikner utdanningsnivå. Utfordringen ligger dels i at måten lønnsdannelsen skjer på i dag ikke tillater at grupper av arbeidstakere løftes vesentlig. Selv om arbeidslivets parter er skjønt enige i at likelønn er målet, fins det liten reell vilje eller evne til å prioritere kvinner vesentlig høyere.

UTFORDRINGEN er dessuten at likelønn ikke kan oppnås utelukkende gjennom tiltak internt på den enkelte arbeidsplass: Kvinnedominerte yrker og næringer verdsettes lavere til tross for sammenfallende krav til kompetanse. Dette er verdsettingsdiskriminering. Erfaringen er at tariffoppgjørene ikke har løst denne utfordringen. Det forventer jeg at vi med Likelønnskommisjonens drahjelp nå skal få bukt med.