Refleksjoner om gransking

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN OFFENTLIGE debatten etter rapporten om UDI gir grunnlag for visse refleksjoner om gransking. Man kan få inntrykk av at mange ser en rapport fra en kommisjon som en endelig dom. Men det er ikke nytt at det står til dels kraftig strid om innholdet av rapporten til en offentlig granskingskommisjon. Stikkord som Politivoldsaken, Lundkommisjonen, Mehamn, Scandinavian Star og Partnair burde vekke noen assosiasjoner. En granskningsrapport er ingen dom, og en granskingskommisjon har ikke domstolenes autoritet til å sette et rettskraftig punktum.Rapport fra en granskingskommisjon er på den annen side ikke et partsinnlegg. Til forskjell fra personer omfattet av en gransking, enten de kritiseres eller ikke, har ikke medlemmene av en kommisjon noe å forsvare med sin rapport. Hvis kommisjonsmedlemmene tas fra en krets utenfor de faglige og politiske miljøer knyttet til det saksfelt som granskes, har de heller ingen faglige eller politiske posisjoner som kan gi utgangspunkt for vurderinger av hva de bør si og hva de ikke bør si. I dette minner kommisjonsrollen mer om dommerrollen enn for eksempel om advokat- eller partsrollen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer