Reflekterende Vivaldi

Tidvis ujevn, men innforlivet diktsamling, der Vivaldi selv reflekterer over sitt liv.

Halvdan Magnus Hansen har skrevet en diktsamling som følger livsløpet til den italienske barokkomponisten Antonio Vivaldi. Hansen lar Vivaldi selv være stemmen i disse diktene. De er inndelt i avdelinger som følger komponistens livsløp, fra fødselen, gjennom læreårene, hans år med suksess, og hans nedgangsår mot slutten av livet. Vivaldi er i dag kjent som en av barokkens største virtuose komponister. I sine store år var han en internasjonalt anerkjent komponist, og en av samtidas fremste fiolinvirtuoser.

Vivaldis muse

Hans produksjon er enorm, men hans liv var preget av sykdom og etter hvert store økonomiske vansker.

Men det er mennesket Vivaldi Hansen går under huden på. Vivaldi som reflekterer omkring sitt liv og sin kunst. Og særlig forteller han om forholdet til Anna. Anna Giraud var en ung sopran Vivaldi traff i Mantua en gang i årene 1717- 20, og som levde med ham fram til hans død i Wien i 1741. Hun blir hans støtte, hans muse, musikken i hans liv.

Hvor historisk korrekt Hansens framstilling er, blir i denne sammenheng ikke et poeng.

Spekulerer fritt

Samlingen er strengt og presist utformet - ikke barokt ornamental, som kanskje forventet. Men den er rik på beskrivende detaljer og allusjoner. Her og der mister likevel Hansen kontakten med Vivaldi, rytmen forstyrres, idet han ikke kan dy seg for å legge inn enkelte svulstige, nesten patetiske utsagn, som bryter med den distinkte fortellerstemmen. Hansen har tillatt seg å spekulere fritt, men gjør det med kunnskap og innforlivethet, noe som viser seg i et konsist uttrykk som fint følger og underbygger strømningene i Vivaldis livsløp.