FORANDRER NORGE: Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie er i siget før Stortinget tar sommerferie.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
FORANDRER NORGE: Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie er i siget før Stortinget tar sommerferie.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Reformer i turbofart

For få uker siden fikk regjeringen kritikk for ikke å levere saker til Stortinget. Nå kommer sakene i en slik fart at opposisjonen skjelver av frykt, skriver Stein Aabø.

Kommentar

Selv søndagene tas nå i bruk for å legge fram saker med vidtrekkende betydning. Regjeringens forslag om å oppheve sykehusenes aktivitetstak og gradvis innføre fritt behandlingsvalg, kom før Jonas Gahr Støre var varm i trøya som Ap-leder. Heldigvis for ham skjønner han hva forslagene går ut på og også hva virkningen kan være. Han har jo nylig vært helseminister.

Der Høyre vegrer å snakke om sin egen politikks konsekvenser, kan Ap svinge systempisken kraftigere. Hvis en stor mengde pasienter, først i rus og psykiatri - seinere på andre felter, synes private klinikker behandler dem raskere og bedre, vil de private behandlingssttedene få grunnlag for vekst og nyansettelser. Et sted skal kompetente medisinere og sykepleiere tas fra. Dermed kan det offentlige helsevesen tappes for verdifull kompetanse i tillegg til penger som normalt følger pasientene. Dermed vil det være i gang. Driftige sykehusdirektører for offentlige helseforetak vil da uhemmet kunne bestille behandling på private klinikker for å løse egne problemer og møte køer og ventetider offensivt. Men de vil normalt ha nok med å tenke på sitt eget sykehus?

Politikere, særlig fra den politiske venstresida, vil være bekymret over virkningen. Vil dette føre til store forskjeller i helsetilbudet? Blir det distriktspolitiske forskjeller? Vil helsevesenet i byene bli et valgtilbud på øverste hylle, mens sykehusene i distriktene blir sårbare uten leger og knivkompetanse? Ap mener at det er ok å benytte private klinikker, men at bruken og omfanget må bestemmes på politisk nivå, siden det er det offentlige som skal finansiere kalaset. I helsepolitikken er Ap litt enig med Høyre og litt uenig. Det så vi under gårsdagens massive demonstrasjoner mot nedleggelser av viktige sykehusfunksjoner i Telemark. Demonstrantene ventet på støtte fra Ap. Den kom ikke.

I forrige uke skapte arbeidsminister Robert Eriksson furore med sine mange forslag til endring i arbeidsmiljøloven. Påfallende i mengden av reaksjoner på forslagene var at alle arbeidsgiverorganisasjonene jublet, mens arbeidstakerorganisasjonene, med LO i spissen, raste. Plutselig viste Frp-statsråden sitt sanne ansikt. Selv om han bare foreslo det regjeringspartiene har varslet i sin regjeringserklæring, ble det bråk.

Det er en interessant side ved politikken at regjeringer blir beskyldt for løftebrudd og seindrektighet når den ikke leverer sine varslede forslag på stripe rett etter valget. Når forslagene først kommer, blir det drama.

For få uker siden la kommunalminister Jan Tore Sanner fram forslag til en omfattende kommunereform. Så omfattende at vi ikke har sett maken siden 1960-tallet. Han har alt rukket å få flertall for hovedprinsippene, mens Ap også i denne saken står litt på sidelinja og sier litt «ja» og litt «nei». Igjen står partiet overfor vanskelig kommunikasjonsarbeid. Noe for First House?

På skoleområdet er utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen godt i gang. Han har fremmet forslag om unntak fra gjeldende privatskolelov slik at det alt nå er lettere å få godkjent private skoler uten alternativt religiøst og pedagogisk innhold. En foreløpig proposisjon om midlertidig tillatelse løper foran en større lovendring som skal gjøre det lettere å starte privatskoler.

Har vi så glemt landbruksminister Sylvi Listhaug? Hun har alt endret norsk landbrukspolitikk akkompagnert av voldsom støy. Plutselig var hele landet opptatt av landbrukspolitikk.

På område etter område driver Høyre og Frp fram sin politikk i hurtigtogsfart. De utreder det de mener er nødvendig, fremmer sine forslag mens de har et bekvemt flertall på Stortinget, enten med Venstre eller med KrF. De rødgrønne er i avmektig opposisjon og blir vitne til «at regjeringen demonterer velferdsstaten». Spørsmålet er om Ap vil reversere politikken når partiet igjen får makt.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook