Refser fyller 70

BERLIN (Dagbladet): Dikteren, essayisten, debattanten, publisisten, verdensborgeren og norgesvennen Hans Magnus Enzensberger ble i går feiret med både en biografi, et 350 siders festskrift fra venner og kolleger, antologier, fjernsynsprogrammer og hele bilag i tyske aviser i anledning 70-årsdagen.

Med sin enorme produksjon har Enzensberger fra sitt litteraturverksted i München-bydelen Schwabing som få andre satt sitt preg ikke bare på tysk, men også på europeisk kulturliv og samfunnsdebatt i snart fire tiår. Alltid uforutsigbar, overraskende, ertende, lekende.

  • - Enzensberger har alltid forstått å forlate sine posisjoner før de ble til bekvemme gjennomsnittsholdninger, skriver Berlins fremste kulturavis Der Tagesspiegel, som har spandert et helt bilag på Enzensberger i anledning dagen.

Dagen feires samtidig med markeringen av tiårsjubileet for Berlinmurens fall. Enzensberger tror på det tyske demokratiets evne til å overleve, men har advart mot at det tidligere DDR blir en koloni av arbeidsløse og misfornøyde. Han har gjentatte ganger advart mot å undervurdere høyreekstremistene som marginale problemer.

  • Han har hyllet sosialismen og den kubanske varianten av kommunismen, for så å lange ut mot den tyske fredsbevegelsen for kritikken av USA under Golfkrigen. Han var moralisten som så med sin «Journal for luksus og mote» for snart 20 år siden, raljerte over asketiske og pietistiske holdninger i alternativbevegelsen på venstresida.

Enzensberger bodde i Norge fra 1956- 64. Han redigerte den fabelaktige bokserien Cappelens Moderne Klassikere, med diktere som Gide, Musil, Miller og Genet. Både dikt og essays er oversatt til norsk, i tillegg til romanen «Anarkiets korte sommer». Han har et spesielt, beundrende, men også kritisk forhold til landet som han har karakterisert som en blanding av framtidslaboratorium og folkemuseum i boka «Norsk utakt». Han er fascinert av det han kaller den norske uskylden, vår ubøyelige provinsialisme og tro på egen fortreffelighet.

  • I et Europa som ifølge forfatteren bebos utelukkende av minoriteter, og der han har laget et skille mellom den ekte europeiske integrasjon og det han karakteriserer som «konstruksjonen i Brussel». Men kanskje mener han noe annet i dag?

Richard Herzinger i Der Tagesspiegel skriver treffende at Hans Magnus Enzensbergers største prestasjon er at hans stundom snobbete uavhengighet henger sammen med en skepsis som grenser til nihilismen - tuftet «på en sunn porsjon misantropi. Det beskytter ham fra populismens forførende kraft».