PROBLEMATISK: Mahmoud Farahmand legger til grunn en helt annen begrunnelse, som står i direkte motstrid til det som beskrives både i dommen, skriver Doremus Schafer. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
PROBLEMATISK: Mahmoud Farahmand legger til grunn en helt annen begrunnelse, som står i direkte motstrid til det som beskrives både i dommen, skriver Doremus Schafer. Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Voldtekt:

Refset voldtektsfrifinnelse - på premisser stikk i strid med egne kilder

Det er grovt uansvarlig å spekulere i at juryen frifant fordi de «trodde dette er mennesker som antar at det er greit å ha sex med barn på 13 år» når samtlige dokumenter i saken forteller det stikk motsatte.

Blogg

Spaltist

Doremus Schafer

er en mediekritisk spaltist og blogger. Han skriver under pseudonym for Dagbladet og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og blogger på doremusnor.wordpress.com.

Siste publiserte innlegg

Det vakte reaksjoner fra flere hold da tre syriske brødre i 20-årene ble frifunnet i Gulating lagmannsrett i juni for å ha gjennomført samleie med en 13 år gammel jente i mai 2016, etter først å ha blitt dømt i tingretten.

Tingretten la til grunn at jenta hadde fortalt at hun var 18 år, og at den seksuelle omgangen var frivillig fra hennes side. Men etter norsk lov er samleie med så unge personer fortsatt forbudt under enhver omstendighet (ut fra prinsippet om at barn ikke kan samtykke til dette), og rubriseres automatisk som voldtekt, med en minstestraff på tre års fengsel. Brødrene innrømmet (i all hovedsak) de seksuelle handlingene, men mente at de hadde gjort alt de kunne for å kontrollere at hun faktisk var over seksuell lavalder, og at de dermed ikke var straffskyldige.

Tingretten konkluderte imidlertid (bl.a. ut fra at loven stiller ekstra strenge krav til hvor aktsom man må være med å sjekke alder i slike saker) med at «de ytre omstendighetene (...) tilsa at dette burde sjekkes ut nærmere», og at de dermed hadde opptrådt uaktsomt ved å ikke gjøre mer for å forsikre seg om dette før de hadde seksuell omgang med henne.

Juryen i lagmannsretten kom derimot til motsatt resultat og frifant brødrene - og selv om vi ikke kan vite nøyaktig hva disse jurymedlemmene har tenkt, må vi anta at de aksepterte forsvarernes argumentasjon om at brødrene var i aktsom god tro og «ikke på noe punkt kunne klandres» for å ha antatt at jenta var 18 år, gitt hva hun hadde sagt selv og hvordan hun framsto.

Men når Mahmoud Farahmand skriver om denne dommen på sin blogg hos Nettavisen. så legger han istedet til grunn en helt annen begrunnelse, som står i direkte motstrid til det som beskrives både i dommen(e) og i all mediedekning i saken.

Farahmand spekulerer nemlig i at juryen har ment at «dette er mennesker som antar at det er greit å ha sex med barn på 13 år», og at de frifant brødrene på dette grunnlaget. Han tar riktignok et forbehold om at siden juryen ikke begrunner sine avgjørelser, kan vi ikke vite sikkert hva de la vekt på - men samtidig går han i resten av sin tekst svært langt i å legge sin tolkning til grunn, og han uttaler direkte at forsvarene har påberopt seg dette i sitt forsvar for de tiltalte:

«Juryen tenkte kanskje at brødrene ikke forsto, at de ikke visste bedre eller at dette var vanlig der de opprinnelig kom fra, Syria. (...) Vi tror faktisk at dette er mennesker som antar at det er greit å ha sex med barn på 13 år. Det er forståelig at de tiltalte har brukt dette som sitt forsvar, det som er betenkelig er at juryen har gått fem på.»

Ut fra dette totalt feilaktige og uriktige premisset, bygger Farahmand et lengre resonnement, der han først påpeker at syrisk lov har bestemmelser for seksuell lavalder som er til forveksling like de norske bestemmelsene. Men istedenfor for å innse at dette gjør det ytterligere usannsynlig at brødrene skulle prøvd å forsvare seg med at de trodde det var greit å ha sex med så unge jenter, opprettholder han sin feilaktige spekulasjon og antar at det er juryen som ikke har innsett «at disse mennene kommer fra et land som har lover og regler» eller akseptert at de «har tilstrekkelig vurderingsevne».

Realiteten er altså den stikk motsatte: Hele forsvaret deres bygget på at de tiltalte trodde at jenta var 18 år, og at de (ifølge forsvarerne) hadde gjort det de kunne for å sjekke at dette var tilfelle. Det fremgår attpåtil av tingrettsdommen at de tiltalte uttrykkelig har forklart at de kjente til at norsk lov satte en aldersgrense for seksuell omgang, og at de trodde den var enten 16 eller 18 år..

Like fullt prestererer altså Farahmand å skrive at «Vi tror faktisk at dette er mennesker som antar at det er greit å ha sex med barn på 13 år» - til tross for at avisartikkelen han selv lenker til som kilde, uttrykkelig opplyser at forsvarerne insisterte på at brødrene «gjorde det de kunne for å forsikre seg om at» jenta var over 18.

Og på spørsmål fra meg om hva i all verden han bygger sine påstander og spekulasjoner på, viser Farahmand bare til en tilhørende avisartikkel der jentas bistandsadvokat reagerer på at juryen (potensielt) «har vektlagt mulige utfordringer med tanke på forskjellig språk og kultur», slik forsvarerne prosederte på.

Men også av denne artikkelen fremgår det tydelig at mennene trodde at jenta var 18 - og at bistandsadvokatens kritikk handler om at det «i slike saker ikke er nok å basere seg på barnets utseende og hva hun selv skal ha oppgitt, for å fastslå alder».

Og når forsvarerne har trukket frem språk- og kulturbarriere, så har dette vært for å underbygge at det ikke var praktisk mulig for dem å foreta ytterligere grep, når de hadde spurt jenta flere ganger om alder og hun så ut som hun kunne være over 18.

Dette er selvsagt en argumentasjon man kan angripe og kritisere - man kan si, slik tingretten gjorde, at de hadde mulighet til å f.eks. be om legitimasjon; eller at dersom de ikke hadde rimelig mulighet til å forvisse seg bedre om jentas faktiske alder, så ville det aktsomme være å unnlate å ha seksuell omgang med henne (uansett om det var frivillig eller ikke).

Men en slik kritikk av frifinnelsen, bygget på sakens faktiske realiteter, er noe helt annet enn de holdningene som Farahmand (fullstendig uriktig) tillegger de tiltalte og juryen, når han anklager dem for å begå «de lave forventningers rasisme» ved å «tro at brødrene ikke visste bedre» enn å ha sex med en 13-åring.

Og selv etter henvendelse fra undertegnede (der jeg påpeker at all mediedekning gir en helt annen fremstilling av saken), kommer Farahmand fortsatt ikke med noe grunnlag for sine påstander om at «Vi tror faktisk at dette er mennesker som antar at det er greit å ha sex med barn på 13 år», og har heller ikke foretatt noen korrigering av sin tekst.

Heller ikke Nettavisen (som ved tidligere anledninger har slått fast at de har et redaksjonelt ansvar for å kontrollere fakta «også når det gjelder blogginnlegg fra våre samarbeidsbloggere som blir publisert på vår front»), ser ut til å ha gjort noenting for å sjekke om Farahmands innlegg gjengir saken korrekt.

Tvert imot har de trukket frem nettopp kjernen i Farahmands misforståelse («- Vi tror faktisk at dette er mennesker som antar at det er greit å ha sex med barn på 13 år. Det er forståelig at de tiltalte har brukt dette som sitt forsvar, det som er betenkelig er at juryen har gått fem på, skriver Mahmoud Farahmand») i sin følgetekst når de deler saken på Facebook, og la innlegget som toppsak på fronten sin onsdag formiddag. Og selv når de ble gjort oppmerksom på feilen av undertegnende torsdag ettermiddag, valgte de å la saken bli liggende på egen front og heller ikke gjøre noen andre korrigeringer.

Farahmands artikkel føyer seg dermed inn i rekken av debattinnlegg som ønsker å kritisere rettstilstanden i voldtektssaker, men der hele premisset for artikkelen bygger på en direkte uriktig gjengivelse av fakta. Hvis man ønsker å komme med knusende kritikk av enkeltsaker, burde det egentlig være en forutsetning at man først leser selve dommen, og ikke bare baserer seg på medienes gjengivelse. Men å ikke engang bygge på medias rapportering, men isteden argumentere på bakgrunn av ting som blir direkte motsagt av dine egne aviskilder, er i hvert fall en fullstendig useriøs og uansvarlig håndtering av slike sensitive og alvorlige temaer.

En slik lemfeldighet ville være kritikkverdig fra enhver debattant - men især når det kommer fra en som er både bystyrepolitiker (for Porsgrunn Høyre) og talsmann for en organisasjon som ønsker å «bidra positivt til integreringsarbeidet», «fremme en konstruktiv integreringsdebatt» og «forebygge stereotype oppfatninger». Det føles nokså absurd å lese Farahmands bekymring for at Gulating-dommen vil «skape et uheldig bilde av menn med minoritetsbakgrunn» om at de «antar at det er greit å ha sex med barn på 13 år», når det er ene og alene hans eget innlegg som skaper et slikt inntrykk, gjennom sin totalt uriktige gjengivelse av rettssaken.

Det er ytterligere lite imponerende at Nettavisen velger å sette en slik artikkel som sin toppsak, samtidig som de umulig kan ha gjort selv den mest overfladiske kontroll av innholdet (bare ved å lese den HA-artikkelen som Farahmand selv lenker til, ville de umiddelbart ha oppdaget at hans fremstilling er helt feilaktig).

Og saken blir selvsagt enda mer graverende av at selv etter at både Farahmand og avisen er gjort oppmerksom på feilen av undertegnede, så har man ikke gjort noen korrigeringer, men isteden fortsetter å la den uriktige versjonen ligge ute.

En mer detaljert versjon av artiikkelen er publisert på forfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook