Refusert fantasi

Litt umulig, men sjarmerende gammelmodig om Hottentotter, konsuler og dansk Don Juan.

BOK: I fjor ble det utgitt 187 norske skjønnlitterære bøker for voksne. Noe som betyr at det i lille Norge ble utgitt én roman annenhver dag.

Det er ganske imponerende med tanke på hvor tidkrevende og vanskelig det er å skrive en bok med et noenlunde anstendig plott og stil.

Morgan Kane

Flaskehalsen for de fleste er likevel å få boka utgitt. «Fordervelsens lakeier» ble i flere år refusert på samtlige forlag. De tre forfatterne P.A. Kjørstad, H. Tvinnereim og T. Tufte, bestemte seg til slutt for å utgi boka på eget forag. Under kunstnernavnet Bobby Peruz lanseres boka som en «meningsfylt kioskroman om skruppelløse menn, bunnløs nedrighet og moralsk forfall». Forfatternes mål er, ifølge nettstedet, å fylle tomrommet etter Morgan Kane.

Hvordan ser en refusert roman ut? Til tross for de mange mytene, dreier det seg sjelden om mesterverk. Heller ikke her. Denne boka er så gammelmodig og politisk ukorrekt både i stil og tema at det er høyst forståelig at den ble refusert. Ikke at den er håpløst dårlig, men samtidslitteraturen har muligens ikke rom for en litt utflytende roman som strekker seg fra 1920 til etterkrigstida. Og som blant annet handler om en slu enbeint nazist, en konsul i Kongo som pisker hottentotter, og en Don Juan-preget danske som forfører de fleste inntil grusomme nazister tvinger ham til å skyte sin elskede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Humor med mangler

Boka har krimelementer og en «Mesteren og Margarita»-aktig djevel. Her er også en rekke andre underlige typer som til slutt samles i en fransk landsby med en Allô allô-kafé.

Boka er et godt eksempel på at de mange nystartede egne forlagene lager en velkommen variasjon i det litterære Norge. Her er mye humor, et sjarmerende romantisk gammelmodig språk, og et variert og underholdende persongalleri. Samt at forfatterne åpenbart har historisk og litterær innsikt. Men det er mye som halter, og helt opplagte litterære mangler i en bok som er blottet for flinkhet. Samtidig er det ikke alle bildene som er like treffende «Carolyn merket at brystene krøp sammen under blusen med en fasthet som skyldtes fascinasjon».

Refusert fantasi

Politisk ukorrekt

Ironisk nok viser boka først og fremst hvor vanskelig det er å skrive en såkalt kioskroman. Den skal skli lett både i stil og tema. Mens disse tre forfatterne har lest for mye god gammeldags litteratur, og skriver i en litt umulig sjanger mellom det lette og litt tyngre. Først og fremst har de ikke fulgt kioskregel nummer en: Kioskforfattere må ta plott og stil på alvor.

En kioskroman er ikke satirisk, og ofte blottet for humor. Satiren «Fordervelsens lakeier» er vel muligens også litt for dydig til å slå gjennom i et marked som har vent leserne til en seksuell råhet som nærmer seg det pornografiske. Men mange vil nok hoppe litt i stolen over det bevisst politiske ukorrekte kapittelet som åpner med at «nakne sjokoladebrune Hottentotter danset rundt flammende bål».