OPPFORDRER TIL DRAP: I morgen er den Jamaicanske reggaeartisten Sizzla booket på Rythm Club i Oslo. Sizzla synger om at alt homofile fortjener, er å bli skutt i munnen. At de må skytes fordi de er skitne og synder mot Gud. 
Foto: AP /Brad Barket
OPPFORDRER TIL DRAP: I morgen er den Jamaicanske reggaeartisten Sizzla booket på Rythm Club i Oslo. Sizzla synger om at alt homofile fortjener, er å bli skutt i munnen. At de må skytes fordi de er skitne og synder mot Gud. Foto: AP /Brad BarketVis mer

Reggae, homohat og ytringsfrihet

Hvordan ville vi reagert hvis en nynazistisk artist var booket til en scene i Norge for å synge om hvor viktig det er å få skutt flere AUF-ere? Ville vi sagt «det er jo bare musikk»?

I morgen er den Jamaicanske reggae-artisten Sizzla booket på Rythm Club i Oslo. Han var først booket på Rockefeller, men etter protester og krav om avlysning fra Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) ble konserten flyttet. Sizzla synger om at alt homofile fortjener, er å bli skutt i munnen. At de må skytes fordi de er skitne og synder mot Gud. Men det er jo bare musikk, registrer jeg at flere har uttrykt i den siste ukas nettdebatter på bl.a. Gaysir.no. Det er jo lov å mene at homofili er synd. Det er jo ytringsfrihet her i landet.

I Norge gir vi til og med Fritt Ords pris til Nina Karin Monsen som mener homofili er moralsk forkastelig. Men Nina Karin Monsen har aldri tatt til orde for å henrette homofile. Det er nemlig en vesentlig forskjell på å mene at homofili er forkastelig og en synd mot Gud og å ta til orde for at mennesker må avlives. Førstnevnte faller inn under ytringsfriheten, sistnevnte under straffeloven. Dette dreier seg nemlig ikke bare om musikk, dette er blodig alvor.

På Jamaica drepes flere homofile hvert eneste år. De skytes, de slås ihjel med planker og hakkes opp med macheter. De utsettes for daglig sjikane og grov vold. Det er rapportert flere såkalte «korrektive voldtekter» av lesbiske kvinner der de voldtas av menn som etterpå skjærer opp kjønnsorganene deres så «de bedre kan ta imot en mann» som man sier. Jeg har selv bodd på Jamaica i mange år og de seneste årene har denne voldsbølgen mot homofile eskalert. Drapene blir hyppigere, volden grovere.

Hvordan er dette mulig i et såkalt sivilisert land? Et land Norge attpåtil har hatt betydelige økonomiske interesser i inntil i fjor, gjennom Norsk Hydro som har vært del-eiere av det største bauxitt- og aluminaselskapet Alpart på Jamaica siden 1989. Det samme Norge som har vedtatt en aktiv utenrikspolitikk i LHBT-spørsmål når det kommer til samhandling med land der seksuelle minoriteter forfølges og utsettes for grove overgrep. Jo, det er mulig blant annet på grunn av artister som Sizzla.

Sizzla er nemlig ikke alene. Hele den populære reggae og dancehall-scenen på Jamaica er gjennomsyret av homofob hat og volds-retorikk. Jamaica er et hypervoldelig samfunn. Selv om drapstatistikken etter pågripelsen av gangsteren Dudus Coke i fjor, har droppet fra rundt tretti drap i uka, drepes det fortsatt rundt tjue mennesker hver eneste uke på denne øya med bare 2,8 millioner innbyggere.

Nesten ingen andre steder i verden blir så mange mennesker drept av politi og militære styrker i fredstid som på Jamaica. På Jamaica er terskelen for å utøve grov vold lav. Den Jamaicanske staten opererer med en strafferamme på ti års fengsel for sex mellom menn.

Jamaica blir kalt «verdens mest homofobe land». Men hvorfor er det sånn? Svaret på det er sammensatt. Jamaica har flere kirker per kvadratmeter enn noe annet land i verden. Artister som Sizzla er ofte vokst opp i kirken der de lærte seg å spille i kirkebandet eller synge i koret, i tillegg til å bli eksponert for svovel-predikantenes voldsomme retorikk mot syndere.

Denne bakgrunnen i kombinasjon med rastafari-troen de bekjenner seg til, har skapt dette monsteret vi i dag ser utfolde seg på den Jamaicanske musikk-scenen. Homohatet disse artistene hisser til har derfor også en legitimitet i befolkningen langt utover det publikumet som lytter til reggae og dancehall. At homofili er en dødssynd, er alment akseptert på Jamaica.

Sizzla bekjenner seg til Bobo Shanti-sekten innen rastafarianismen. En radikal gruppering som nyter stor popularitet blant Jamaicansk ungdom for sine kompromissløse og radikale holdninger til det man anser for å være «vestlige» og «u-afrikanske» verdier. I et land med stor fattigdom, ekstrem vold, høy analfabetisme, en relativt ung befolkning og økende Hiv og Aids-epedemi, sliter Jamaica med store sosiale problemer som alle er forbundet med hverandre. Dette skaper en kausalitet der alle problemer bunner i hverandre og gjør det vanskelig å bryte ut av sirkelen.

Homohatet får status av en protest mot vestlig dekadanse og overmakt og kanaliserer mye av frustrasjonen hos Jamaicansk ungdom. Ironisk nok fører ofte internasjonale boikotter av artister som Sizzla til at de blir enda mer populære i hjemlandet. De blir en slags martyrer fordi de kompromissløst står imot den dekadente «hvite overmakten». Noe som igjen instigerer økt vold mot homofile i landet.

Sammen med flere andre artister har likevel Sizzla skrevet under på «The Reggae Compassionate Act» der de lover å ikke oppfordre til vold mot homofile fra scenen. Dette er svært positivt og noe de fleste større artistene overholder internasjonalt i dag, men altså ikke Sizzla. Sizzla latterliggjør underskrivingen av denne avtalen ved gjentatte ganger å bryte den, senest i Kingston forrige søndag der han nok en gang oppfordret til drap på homofile fra scenen.

Det er ingen grunn til å tro at Sizzla ikke vil si noe tilsvarende fra scenen i Oslo i morgen. At han lover å la være, har ingenting å si - dette løftet har han allerede brutt utallige ganger. Som samfunn kan vi ikke akseptere slike ytringer i norsk offentlighet og som konsert-scene kan ikke Rythm Club tillate at det skjer. Oppfordring til drap på mennesker i Norge er fullstendig uakseptabelt.

Jamaicas frigjørings-prosjekt i homosaken må likevel komme fra Jamaicanerne selv. Dette er først og fremst et opplysnings-prosjekt. Derfor er det med glede jeg registrerer at LLH i samarbeid med Jamaicas egen LHBT-organisasjon; J-Flag, nå forfatter leserinnlegg til store Jamaicanske aviser der de redegjør for hvorfor man reagerer som man gjør her i Norge.

Jeg forventer likevel samtidig at LLH krever at UD legger et mye sterkere press på Jamaicanske myndigheter enn de har gjort i alle årene Hydro har vært etablert i landet. For skal vi først snakke om synd, er vel unnlatelsessynden en av de største.

www.tarapi.no

Lene Wikander
Lene Wikander Vis mer