Regionalisme på norsk

Fylkesordførerne har nå i august avviklet sitt årlige møte i Molde. Kommual- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad snakket varmt om at norsk distriktspolitikk står fast, og at det ikke kommer på tale med noen revisjon av fylkesgrensene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Mer oppdatert om hva som skjer i Europa og med bakgrunn i Kommunenes Sentralforbunds (KS) nye utredning KOU 1:1998: «Rydd opp» som foreslår et «nytt» fylke, hevdet derimot KS-direktør Halvdan Skard på samme møte at fylkessammenslåinger hører framtiden til om vi skal få fart på distriktspolitikken og regional utvikling. Hvorfor denne uenigheten? Svaret er å finne i ulik oppfatning av regionalismens karakter og funksjon.

I etterkrigsårene ble det regionale nivået ansett som en viktig del av demokratiseringsprosessen og gjennomføringen av en velferdspolitikk for alle. Fylkeskommunen ble innført i 1975, underlagt et folkevalgt organ, fylkestinget. En av hovedoppgavene var planlegging og næringsutvikling. Dette kan vi si representerer den moderne forvaltningsregionalismen. Tanken var at regional utvikling kunne administreres gjennom planlegging og oppbygging av et lokalt byråkrati. I Norge ble Arbeiderpartiet den fremste politiske eksponenten for denne tankegangen. Det man ikke regnet med var at denne type regionalisering utløste lokalt et ønske om mer regionalisering. Ambisiøse regionale politikere og byråkrater er drivkraften bak dette fenomenet. Ikke minst ønsker regionene å utvikle sine egne organ for økonomisk og kulturell utvikling, og mobilisere egne ressurser i konkurranse med andre regioner. Dereguleringer har dette fenomenet blitt kalt. Denne regionalismen har skapt konflikt med statsmakten og også med kommunene som ikke ønsker noen overkommunal styring. Det har derfor oppstått i Norge en politisk uenighet om det er nødvendig med et forvaltningsnivå mellom det statlige og kommunale forvaltningsnivået. Enkelte ønsker å eliminere dette maktpolitiske mellomnivået. Dessuten oppfattes en videre styrking av fylkesnivået som en utvikling mot et føderalt Norge, og det ønsker man slett ikke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer