HESTEHANDLERE: Mennene bak kommune- og regionreformen, fra venstre André N. Skjelstad (V), Geir S. Toskedal (Krf), Helge André Njåstad (Frp), Frank J. Jenssen (H) og daværende Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H), gjør her opp status i Stortingets vandrehall i fjor vinter. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
HESTEHANDLERE: Mennene bak kommune- og regionreformen, fra venstre André N. Skjelstad (V), Geir S. Toskedal (Krf), Helge André Njåstad (Frp), Frank J. Jenssen (H) og daværende Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner (H), gjør her opp status i Stortingets vandrehall i fjor vinter. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Regioner på avveie

En prosess som bare kan kalles en politisk hestehandel.

Meninger

Regjeringen setter hardt mot hardt for å gjennomføre hele regionreformen. Om det blir nødvendig kan det tenkes at den kaster inn sitt eget liv i potten. Etter at Finnmark med overveldende flertall avslo å slås sammen med Troms, er det ingen tegn til at regjeringen viker eller vurderer kompromisser. Denne knyttneven er interessant med tanke på at de ledende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet egentlig ikke ønsket regioner overhode. Disse partiene ville primært ha mye større kommuner og avskaffe fylkene.

Nå er det kastet nytt lys over den politiske prosessen som ligger bak regionpolitikken. Dagsavisen har intervjuet stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF) som var en av arkitektene bak reformen. Han beskriver en prosess som bare kan kalles en politisk hestehandel. Både Høyre og FrP har programfestet nedleggelse av fylkeskommunen, men ønsket om større kommuner var sterkere. KrF og Venstre ble med på en kommunereform, men deres pris var å beholde fylkesnivået.

Partiene bak reformen har flere ganger understreket at avtalene er et kompromiss. Ingen av partiene virker særlig fornøyde, og det er ikke rart når man ser hvordan regioninndelingen ble til. Uten noen robust begrunnelse var utgangspunktet at det maksimalt skulle være 10 – 11 fylker. Det innebar i neste omgang at de tre nord-norske fylkene enten måtte slås sammen til ett, eller deles i to. Slik ble konflikten i nord igangsatt. Å bruke metoden «tenk på et tall» kan få tunge konsekvenser.

Den samme logikken – hvis det er et dekkende begrep – ligger bak konstruksjonen av storfylket Viken. Her skal tre fylker slås sammen: Østfold, Akershus og Buskerud, men ikke Oslo og Vestfold som naturlig og historisk utgjør sentrale deler av Viken. Resultatet er en merkelig region som strekker seg fra fjellkommunen Geilo i nordvest til grensebyen Halden i sørøst. Det er ikke rart at fylkestingene i de berørte fylkene alle sa nei til denne konstruksjonen.

Norge er en nasjon der folk flest har en sterk lokal og regional tilhørighet med røtter som er eldre enn selve statsdannelsen. Denne type fellesskap har oppstått på naturlig grunnlag, bl.a. når det gjelder geografi, næringsliv, kommunikasjon, språk, ressurser og natur. Nye tider kan endre dette grunnlaget og medføre behov for reformer og større enheter. Det er en prosess som krever stor kløkt og kunnskap, og der resultatet i hovedsak må baseres på frivillighet for å stå seg. Regjeringen har vist at den mangler alle disse forutsetningene.