AMPERT: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sto med armene i kors og snakket dobbelt så fort som vanlig i Arendal fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
AMPERT: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sto med armene i kors og snakket dobbelt så fort som vanlig i Arendal fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Regionreformen er barnet selv ikke foreldrene elsker. Nå kan den ende på historiens skraphaug

Et uønsket barn.

Kommentar

ARENDAL (Dagbladet): Finnmarks motstand kan stoppe hele regionreformen. Det truet i alle fall kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland med i Arendal fredag morgen.

I dag er fylkestoppene i Troms og Finnmark kalt inn på teppet hos Mæland, til en alvorsprat der statsråden vil «klargjøre rollene» og gi dem marsjordre om å følge opp stortingsvedtaket om sammenslåing av de to fylkene. Til det møtet kommer ingen fra Finnmark, siden fylkestinget har vedtatt at de nekter å møte Mæland så lenge agendaen er sluttføring av prosessen.

Derfor var det pikant at fylkesvaraordfører i Finnmark Tarjei Jensen Bech møtte Monica Mæland til duell på scenen i Arendal fredag.

– Regjeringen forstår ikke Finnmark, sa Bech. Det har han rett i.

– Vi har prøvd å få til en enighet, men det har ikke vært mulig. Motstanden er for stor.

87 prosent av finnmarkingene stemte nei i folkeavstemningen. Mæland har rett i at folkeavstemningen ikke opphever stortingsvedtaket. Men en overveldende folkelig motstand forsterkes av statlig overkjøring. Til høsten blir det uansett en ny runde i Stortinget, når Senterpartiet fremmer forslag om å stoppe tvangssammenslåingen.

– Det kan få konsekvenser for resten av landet. Da må nok Stortinget drøfte hva de vil gjøre, sa Mæland.

Monica Mæland sto med armene i kryss foran kroppen, et stramt uttrykk i ansiktet og snakket i dobbel hastighet. Temperaturen var høy fra første stund, da KS og Arendalsuka inviterte til debatt om regionreformen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede i Mælands første innlegg ble hovedproblemet med regionreformen tydelig: Ingen vil egentlig ha den. Som statsråden presiserte: Regjeringens forslag til Stortinget var å fjerne hele det fylkeskommunale nivået. Et stort flertall på Stortinget vil beholde det. Vedtaket er det kompromisset regjeringen klarte å få med KrF på. Reformen er dårlig forankret og har ingen entusiastiske tilhengere, med unntak av KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Derfor får vi et Vestland uten halve Vestlandet, en hovedstadsregion uten hovedstad og et folkelig opprør i Finnmark som er så bredt og stikker så dypt at det vil få langvarige konsekvenser for innbyggernes holdning til sentralmakta generelt og regjeringspartiene spesielt.

Utvalgsleder Terje P. Hagen redegjorde fredag godt for logikken bak region- og oppgavefordelingen. Funksjonelle byregioner med byene som motor er kongstanken både bak den opprinnelige ideen om en storstilt reduksjon av antall kommuner ned mot 100 og bak sammenslåingen av fylkeskommuner.

Større enheter kan overta større oppgaver, men hvor store oppgaver et styringsnivå kan få ansvaret for, avgjøres i stor grad av den minste enheten. Kommunereformen ender med at halvparten av kommunene ennå har mindre enn 5000 innbyggere, dermed blir styringsnivået over fortsatt svært viktig i oppgavefordelingen.

Feilen med regionkartet, ifølge Hagen, er at Oslo ikke «var mulig å få med» i Viken. De to regionene må derfor ha et utbredt og formelt samarbeid.

Det gjør det vanskeligere å argumentere for at ikke de to minste i nord skal kunne gjøre det samme, som SVs Karin Andersen påpekte i debatten. Hun påpekte også at det hun kalte «det rare forslaget om at alt som er nasjonalt skal ligge i Oslo», er egnet til å provosere hele resten av landet.

Den storstilte reformen skal innebære at 5000 arbeidsplasser flyttes fra Staten til de nye regionene, nedleggelse av en rekke direktorater og etater og altså sammenslåinger med store lokale protester. Så store reformer bør helst ha tverrpolitisk oppslutning. Ap-leder Jonas Gahr Støre har kalt reformen «et makkverk» og selv ansvarlig statsråd prøver altså ikke engang å forsvare den uten forbeholdet at hun heller egentlig ikke vil ha den.

Både høringen og fredagens debatt synliggjorde også sterk motstand fra en rekke fagmiljøer.

– Regjeringen har i realiteten kastet Kultur-Norge under oslotrikken, sa KODE-direktør Petter Snare. Direktør Gina Lund i Kompetanse Norge kom med en kraftsalve mot forslaget og advarte mot en rasering av kompetanse i ei tid der den trengs mer enn noen gang.

Derfor kan Monica Mæland mene det hun sier, når hun truer med å sette hele reformen i spill ved en tredje stortingsbehandling. Hun legger slik ytterligere trykk på et for tida hardt presset KrF, som må ta ansvaret for en av de største kontroversene regjeringen nå står i. Utfallet er ikke gitt på forhånd. Regioner på størrelse med dagens fylker kan være for små til å overta de store oppgavene som Hagen-utvalget har skissert. Valget kan derfor stå mellom en amputert reform uten store oppgaver til de nye regionene eller full retrett fra Stortinget.

Mæland spiller høyt fordi hun har råd til å tape. Å kaste hele reformen på historiens skraphaug vil være et politisk nederlag som både regjeringen, Stortinget og folket kan vise seg å leve godt med.