Kampen om plassering av politisk og administrativ ledelse i de nye fylkene er elefanten i rommet i forhandlingene mellom fylkeskommunene om en regionreform.

Dragkampen om hvem som vinner fylkeshovedstaden er kanskje lite synlig utad, men dominerende i prosessene innad.

Debatten om sammenslåinger tar det meste av oppmerksomheten i landets 19 fylkeskommuner for tiden. Regjeringen, sammen med KrF og Venstre, har satt som mål at vi skal ned til ti fylker, eller regioner som de nå sier.

Fylkene utreder konsekvenser for videregående opplæring, kollektivtrafikk, veier og kulturtilbud, men jeg forstår at det som kan bli avgjørende for konklusjonene rundt om i landet er hvem som vinner lokaliseringsstriden.

Bergen vinner Vestlandet, forstår jeg. Det er vanskelig å svelge for Rogaland og Sogn og Fjordane. I Nord-Norge er Troms positive til en sammenslåing som gir Tromsø ny status som nordnorsk hovedstad. Nordland og Bodø sier nei takk til det.

På Østlandet holder drøftingene fylkene imellom på å gå i stå fordi alle har sett sin by som hovedstad. Vestfold ser Tønsberg som det naturlige sentrum for sammenslåing av Telemark, Vestfold og Buskerud. Det er ikke Buskerud særlig glad for siden Drammen vil kunne vinne kampen om Østfold, Akershus og Buskerud blir nytt storfylke.