DEBATT

Beredskapsheimelutvalet:

Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på alvorlege hendingar

Fleire røyster har ytra seg kritisk mot oppdraget til det nye beredskapsheimelutvalet. Regjeringa ønskjer debatt velkomen, og håpar utvalet kan legge grunnlaget for at den blir faktabasert.

INGENTING BETRE: Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
INGENTING BETRE: Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Å gi og endre lover er ei oppgåve som etter Grunnlova ligg til Stortinget. Ved krig og krigsfare, eller når sjølvstenda til riket er trua, gir likevel beredskapslova regjeringa høve til å gi føresegner av lovmessig karakter. Dette fordi det då vil vere behov for å handle svært raskt.

Flyktningkrisa i 2015 viste at det òg i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner der behovet for å handle raskt er til stades. I løpet av kort tid kom det tusenvis av menneske til norske kommunar, som fekk alvorlege problem med å skaffe husvære til alle utan å bryte plan- og bygningslova eller grannelova. I tillegg viste det seg umogleg å oppfylle ein del lovfesta rettar innan normal tid, til dømes alle born i skulepliktig alder sin rett til grunnskuleopplæring frå dag éin.

Eit stykke på veg klarte ein å bøte på dette ved at Stortinget ekspresshandsama endringar i lovgjevinga. Regjeringa meiner like fullt det er grunn til å vurdere om det burde innførast heimlar i lovgjevinga, der særskilte behov i ekstraordinære situasjonar tilseier at styresmaktene handlar raskt. Dette treng ikkje vere tale om krigsliknande situasjonar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer