INGENTING BETRE: Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
INGENTING BETRE: Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Beredskapsheimelutvalet:

Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på alvorlege hendingar

Fleire røyster har ytra seg kritisk mot oppdraget til det nye beredskapsheimelutvalet. Regjeringa ønskjer debatt velkomen, og håpar utvalet kan legge grunnlaget for at den blir faktabasert.

Meninger

Å gi og endre lover er ei oppgåve som etter Grunnlova ligg til Stortinget. Ved krig og krigsfare, eller når sjølvstenda til riket er trua, gir likevel beredskapslova regjeringa høve til å gi føresegner av lovmessig karakter. Dette fordi det då vil vere behov for å handle svært raskt.

Flyktningkrisa i 2015 viste at det òg i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner der behovet for å handle raskt er til stades. I løpet av kort tid kom det tusenvis av menneske til norske kommunar, som fekk alvorlege problem med å skaffe husvære til alle utan å bryte plan- og bygningslova eller grannelova. I tillegg viste det seg umogleg å oppfylle ein del lovfesta rettar innan normal tid, til dømes alle born i skulepliktig alder sin rett til grunnskuleopplæring frå dag éin.

Eit stykke på veg klarte ein å bøte på dette ved at Stortinget ekspresshandsama endringar i lovgjevinga. Regjeringa meiner like fullt det er grunn til å vurdere om det burde innførast heimlar i lovgjevinga, der særskilte behov i ekstraordinære situasjonar tilseier at styresmaktene handlar raskt. Dette treng ikkje vere tale om krigsliknande situasjonar.

Flyktningkrisa er eitt døme på ein situasjon der ein måtte handle raskt. Det same kan vere tilfelle ved naturkatastrofar, ulukker, pandemiar eller samanbrot i kritisk infrastruktur. Når slike alvorlege omstende set samfunnet på prøve kan ressursmangel gjere det vanskeleg eller umogleg å oppfylle lovfesta velferdsrettar, og behovet for å omprioritere ressursar kan vere prekært.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beredskapsheimelutvalet skal vurdere kva situasjonar som kan tilseie mellombels utvida fullmakter til regjeringa til å supplere, og om nødvendig gjere unnatak frå gjeldande rett. Arbeidet skal likevel halde seg innanfor Grunnlova og innanfor menneskerettane. Det blir dermed heilt feil når SVs Petter Eide i Aftenposten uttalar at «Nå har Norge startet en prosess om hvordan menneskerettighetsvernet kan avvikes». Utgangspunktet er det motsatte.

Utvalet skal sjølvsagt også sjå på motargumenta for å gi utvida heimlar. Det skal sitje langt inne for eit liberalt demokrati å la regjeringa handle på fullmakt frå parlamentet. Og det er sjølvsagt tenkeleg at beredskapsheimelutvalet konkludere med at dagens heimlar er tilstrekkjelege. Dersom utvalet ser behovet for endringar i beredskapslovgjevinga, vil regjeringa vurdere desse på sjølvstendig grunnlag. Vi har ikkje førehandskonkludert. Og til sjuande og sist vil det uansett bli opp til Stortinget å ta stilling til saka.

Regjeringa har eit ansvar for å førebu​ samfunnet på store og alvorlege hendingar. Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja. Vi meiner likevel det er grunn til å sjå kritisk på vårt eige lovverk. Vi ønskjer ein debatt om desse spørsmåla velkomen. Og meiner det er viktig at ein slik debatt kan skje før ein krisesituasjon oppstår, slik at vurderinga kan gjerast i ro og mak. Det fører som regel til dei beste konklusjonane.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook