MENNESKERETT: Det er en menneskerett å være organisert, kreve tariffavtale og forhandle lønn på jobben. Derfor er det påfallende at regjeringspartiene gang på gang fremmer forslag som svekker fagbevegelsen, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
MENNESKERETT: Det er en menneskerett å være organisert, kreve tariffavtale og forhandle lønn på jobben. Derfor er det påfallende at regjeringspartiene gang på gang fremmer forslag som svekker fagbevegelsen, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Debatt: Fagorganisering

Regjeringa må følge opp Stortingets vedtak

Stortinget ba regjeringa komme med tiltak for å få flere fagorganiserte i Norge. Ett år seinere har ingen ting skjedd.

Meninger
Bjørnar Moxnes.
Bjørnar Moxnes. Vis mer

For ett år siden fikk Rødt med seg Stortingsflertallet og vi ga klar beskjed til regjeringa: Kom med tiltak for å få opp organisasjonsgraden i Norge.

Rødt stilte forslaget i Stortinget som et svar på Jeløya-erklæringa fra Frp, Høyre og Venstre. I denne erklæringa var de tre partiene opptatt av at det er like fint å være uorganisert som å være organisert.

Dette var en voldsom provokasjon for fagbevegelsen, som har tapt terreng over flere år. Fra 1992 til i dag har andelen arbeidstakere som er medlem i en fagforening, sunket fra 57 til under 50 prosent.

Forslaget vårt fikk flertall, og regjeringspartiene gikk på et nederlag. Stortingets vedtak var viktig, for fagbevegelsen har ikke blitt overflødig. Det er mer behov for den enn på lenge. Men den har dårligere kår.

Er det politikernes oppgave å verve medlemmer til fagbevegelsen? Selvfølgelig ikke. Men vi som er valgt til Stortinget må sørge for at lovverket støtter opp om fagorganisering.

Flere trekk i tida gjør fagbevegelsens arbeid tyngre:

1. Midlertidige ansettelser og innleie: Mange jobber på korte kontrakter og veit ikke om de får jobbe neste uke, derfor tør de ikke å organisere seg.

2. Uoversiktlige bedriftsstrukturer: Rema-Reitan og andre store eiere plasserer ansatte i underselskaper der det verken er penger til lønnsøkning eller mulighet for reell medbestemmelse.

3. Økt bruk av anbud, blant annet i renhold og transport: Når bedriften taper et anbud, går klubben ofte i oppløsning.

Disse forretningsmodellene har på kort tid skapt store formuer i Norge. Dagligvarebaronene og hotellkongene har brukt kreative metoder for å holde fagbevegelsen på en armlengdes avstand.

Dermed svekkes det organiserte arbeidslivet og forskjellene i Norge øker.

Likevel velger regjeringa å overse Stortingets klare bestilling om tiltak for økt organisasjonsgrad.

I Granavolden-erklæringa, som kom i januar, sier de borgerlige partiene igjen at de anerkjenner retten til å være uorganisert.

Denne gangen er det mer alvorlig. Nå kommer dette fra en flertallsregjering. Vi veit at Frp gjennom 40 år har jobbet for å bryte ned fagbevegelsens kollektive kampkraft. Vi veit også at Trine Skei Grande blir kvalm av å høre på LO. Det betyr at Høyre nå kan jobbe mer effektiv med sitt mål, nemlig mer løsarbeid og større lønnsforskjeller, slik normalen har blitt i mange europeiske land. Dette er oppskriften på å bryte ned fagbevegelsen.

Derfor er det enda viktigere enn før at vi som ønsker en sterk norsk fagbevegelse følger nøye med framover.

Det er ekstra provoserende at regjeringa ikke legger mer til rette for fagorganisering, fordi vi veit at mange ikke tør å fagorganisere seg.

En meningsmåling utført for Svenssonstiftelsen i 2018, viser at mange ikke tør å melde seg inn i en fagforening av frykt for at dette skal få konsekvenser for jobben i form av færre vakter eller dårligere forhold til sjefen. Frykten er størst blant de unge, dem som tjener minst og dem som ikke har fast ansettelse.

Det er en menneskerett å være organisert, fremme krav om tariffavtale og forhandle lønn på jobben. Derfor er det påfallende at regjeringspartiene gang på gang fremmer forslag som svekker fagbevegelsen:

1. Regjeringa har åpnet for flere midlertidige ansatte og slåss for bedre betingelser for bemanningsbyråene, framfor å satse på faste stillinger.

2. Regjeringa har ikke økt fagforeningsfradraget en eneste gang etter at den tiltrådte i 2013. Fram til neste valg vil fradraget tape 20 prosent i verdi.

3. Regjeringa varsler i Granavolden-erklæringa at den vil vurdere mer bruk av individuelle arbeidstider og styrking av arbeidsgivers styringsrett på arbeidstid. Dette vil være et dramatisk tilbakesteg for de tillitsvalgte.

Regjeringspartiene stemmer konsekvent ned alle forslag som kunne gitt fagforeningene økt innflytelse. Nå sist gikk de mot Rødt-forslaget om å stoppe fagforeningsknusing ved å tette hull i konkursloven og hindre at man kan organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.

Det er mange eksempler på at det foregår fagforeningsknusing og omgåelser av intensjonen i arbeidsmiljøloven i store selskaper som for eksempel Norwegian, Aleris og Elkjøp.

Et av de grelleste eksemplene er lakseslakteriet Norse Production, som ble slått konkurs kort tid etter at de ansatte fikk tariffavtale. To dager etter konkursen ble produksjonen startet opp igjen i de samme lokalene. Fagforeningsknusinga skjedde med kirurgisk presisjon: Alle de uorganiserte fikk fortsette i jobben, mens alle de organiserte i LO-forbundet NNN fikk sparken.

Dette må vi få en slutt på. Men regjeringspartiene har sagt de kommer til å stemme mot forslaget vårt. Det viser at regjeringa heller ikke ved denne korsveien vil stemme for et vedtak som kunne styrka fagbevegelsen.

Regjeringa sier at den følger opp vedtaket fra Stortinget om økt organisasjonsgrad. Men så langt har det blitt med seminarer og prat.

Vi vil ikke la regjeringa slippe unna med tomprat. Rødt vil sammen med opposisjonen og fagbevegelsen øke presset på regjeringa framover for å følge opp Stortingets bestilling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.