&nbsp;<div>FRYKTER ØKENDE FRAVÆR: - Skolelederne kan godt kan ha rett i at frafallet kommer til å skyte i været. For det vi ikke må glemme, er at dagens tredjeklassinger gjennom to år stort sett har kommet og gått som de ville. Og som vi alle vet, er det vanskelig å snu en innarbeida vane, skriver Karl-Eirik Kval. Foto: Berit Roald / NTB scanpix</div>
 
FRYKTER ØKENDE FRAVÆR: - Skolelederne kan godt kan ha rett i at frafallet kommer til å skyte i været. For det vi ikke må glemme, er at dagens tredjeklassinger gjennom to år stort sett har kommet og gått som de ville. Og som vi alle vet, er det vanskelig å snu en innarbeida vane, skriver Karl-Eirik Kval. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Vis mer

Regjeringa må ikke la seg skremme vekk fra fraværsgrensa

Fraværet i videregående skole stuper, og med det er jeg overbevist om at frafallet blant de som i dag går i førsteklasse, kommer til å bli atskillig lavere med de nye reglene.

Meninger

Fraværet stuper, men skoleledere frykter større frafall på grunn av fraværsregelen, kan vi lese i mediene. Skolelederne kan godt kan ha rett i at frafallet kommer til å skyte i været. Da er det viktig at regjeringa står på sitt, beholder fraværsgrensa og ikke lar seg skremme.

For det vi ikke må glemme, er at dagens tredjeklassinger gjennom to år stort sett har kommet og gått som de ville. Og som vi alle vet, er det vanskelig å snu en innarbeida vane. Jeg har sett det på vår skole og hørt om det fra andre: Til å begynne med tok elevene seg sammen, men så skled det ut og de gikk tilbake til sine gamle uvaner.

Og jeg vet om mange lærere som ikke har vært rask nok på labben for å varsle om fraværet før det kom over ti prosent. Vi har nå innført et helt nytt system, nytt for elever, nytt for foreldre og ikke minst nytt for lærere. Da må vi regne med ovegangsproblemer.

Det som nå kan skje, er at en god del elever – særlig i tredjeklasse – allerede nå har kommet over ti prosent udokumentert fravær, og mister motivasjonen for å fortsette. Men elevene skal varsles før de har kommet opp til ti prosent fravær. De som ikke har fått varsel i tide, bør motiveres til å fortsette, selv om de har kommet over ti prosent. Viktig er det også å huske på at rektor har retten til å bruke skjønn opp til 15 prosent fravær.

Mange klager har kommet når det gjelder uheldige utslag av de nye reglene, som for eksempel problemer med å skulle ta førerkort, og at fravær i to- og tretimersfag veldig lett gjør at en kommer over ti prosent. Det kan tenkes at enkelte deler av det nye fraværsreglementet bør justeres noe.

Argumentet om at elevene skal få gyldig fravær når de har vanlige kjøretimer, virker dårlig begrunna. De aller fleste elevene i videregående skole har fritimer i løpet av dagen som de må kunne bruke på kjøretimer. Det burde heller ikke være noe i veien for at kjøreskolene gir tilbud om kjøretimer etter skoletid. Men glattkjøring og langkjøring krever normalt at elevene må bruke store deler av dagen. Kanskje disse kursene bør være gyldig fraværsgrunn?

For mange av elevene som faller fra i skolen, handler det om at de først kommer for seint, deretter er borte et par dager, så noen flere dager og til slutt baller det på seg slik at de ikke lenger møter opp. Allerede etter noen få dager begynner de å henge etter og de mister motivasjonen for å være til stede. Da er det lett å gi opp. De nye reglene har gjort dette til et mindre omfattende problem.

Heldigvis er fraværsreglene et treårig prøveprosjekt. Jeg skriver «heldigvis» fordi jeg håper og tror at regjering og storting lar reglene virke i tre år før en trekker noen endelig konklusjon. Etter tre år har de som i dag går i førsteklasse vært tre år i skolen med de nye reglene. Fraværet i videregående skole stuper, og med det er jeg overbevist om at frafallet blant de som i dag går i førsteklasse, kommer til å bli atskillig lavere med de nye reglene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook