Regjeringen ba om juling

Ingress

Meninger

Regjeringspartiene må ha visst at forslaget om å endre permitteringsreglene ville føre til bråk. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for inneværende år foreslo regjeringen å øke bedriftenes lønnsansvar ved permittering fra 10 til 20 dager. Endringsforslaget fikk flertall i Stortinget og er gjennomført fra og med i år, til store protester fra så vel arbeidsgivere som arbeidstakere. Både LO og NHO advarte mot endringen. Nylig kom det fram at endringen har ført til at færre blir permittert, men at flere blir arbeidsledige. Å lønne permitterte i ytterligere 10 dager, når driften går så dårlig at bedriften ser seg nødt til å permittere, blir for dyrt. Oppsagte arbeidstakere kommer raskere over i ledighetskøen og vil derfra orientere seg mot nye bedrifter for å få jobb og tape minst mulig økonomisk. Som permitterte vil de normalt se situasjonen an, og se om ordrer kommer inn og ens egen bedrift kommer over kneika.

Når og hvis konjunkturene bedrer seg har bedriftene mistet verdifull kompetanse som det tar langt tid å bygge opp. De ansatte har tatt den med seg. Disse virkningene ble grundig belyst på et særskilt seminar som ble holdt nylig, i regi av Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening, Fellesforbundet og LO. Fredag gjentok direktør Knut Sunde i Norsk Industri sin argumentasjon i morgennyhetene, etter at det ble kjent at skipsverftet Storesund marine på Karmøy har måttet si opp 40 av sine 170 ansatte.

Ifølge Nav har antall permitterte i februar i år gått kraftig ned sammenliknet med februar i fjor. Samtidig øker ledigheten i bygg og anlegg. Usikre tider i boligmarkedet og en generelt økende bekymring for konjunkturene bidrar selvfølgelig, uten at arbeidsledigheten totalt har gått nevneverdig opp.

Mot dette argumenterer statssekretærer i Arbeidsdepartementet blekt og avventende. Partene i arbeidslivet mener regjeringen allerede i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett må reversere regelendringen. Meningen med den var åpenbart å spare noen millioner kroner for å finansiere andre ting, som skattelettelser. Offisielt er regelendringene begrunnet med et ønske om å motvirke et unødvendig omfang av permitteringer. Men i Norsk Industri rister man på hodet over denne formen for sparing og mener argumentene ikke tåler et møte med virkeligheten.

Så mens arbeidsgivere og arbeidstakere er steile motparter under meklingen i frontfaget, er de skjønt enige om at de endrede permitteringsregler er et onde. Det bør regjeringen merke seg.