PÅ FLUKT: Hva med alle barna som forsvinner fra Norge, som fortsetter flukten og som vi egentlig kan stoppe? Hvor er tiltakene for å forebygge dette? spør kronikkforfatteren. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB scanpix
PÅ FLUKT: Hva med alle barna som forsvinner fra Norge, som fortsetter flukten og som vi egentlig kan stoppe? Hvor er tiltakene for å forebygge dette? spør kronikkforfatteren. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB scanpixVis mer

Debatt: Barns rettigheter

Regjeringen er barnefiendtlig

De gjør alt de kan for å svekke barns rettigheter, fratar dem rettssikkerhet og bidrar til å skape et samfunn preget av maktmisbruk.

Meninger

Regjeringen burde virkelig skamme seg! De gjør alt de kan for å frata barn deres rettigheter, og særlig asylbarn får gjennomgå. Norge har vært blant forkjemperne for barns rettigheter og et av de første landene til å ratifisere FNs barnekonvensjon. Dette er noe å være stolt av, men de siste årene har vi sett hvordan dette har gått i stikk motsatt retning.

For noen uker siden skapte vår statsminister, Erna Solberg og Sylvi Listhaug overskrifter etter at det ble kjent at de hadde gått inn for å svekke barns rettigheter ved å stå imot formuleringen om aldri å fengsle barn. Statsministeren vår forklarer at det er viktig å fengsle barn for at asylsystemet ikke skal kollapse.

Det er skremmende at regjeringen ikke klarer å finne mer humane måter å forberede mennesker til retur på. Løsningen er i hvert fall ikke å fengsle barnefamilier og traumatisere dem enda mer før de skal sendes tilbake til landet de flyktet fra.

Solberg mener også at det egentlig ikke er fengsling av barn, og at Trandum egentlig ikke er et fengsel. Det paradoksale er at Trandum ligner akkurat på et fengsel: høye piggtrådgjerder, uniformert politi, frihetsberøvelse og bruk av makt. I tillegg kaller selv Utlendingslovens § 107 dette for fengsling.

Videre har flere organisasjoner og fagfolk kritisert myndighetene for praksisen med midlertidige oppholdstillatelser til enslige asylbarn over 15 år, som i praksis er et avslag som kaster ut asylsøkende barn ved fylte 18 år. Det har blitt vist til solide rapporter og begrunnelser om hvorfor dette er skadelig for barn og hvorfor denne ordningen bør avvikles.

Dokumentaren «De andre» av Margret Olin viser oss brutaliteten barna opplever på norske mottak som følge av denne ordningen.

Noen av stikkordene er selvmordsforsøk, depresjon, mareritt og forsvinninger. Istedenfor å lytte til fagfolk, svarte regjeringen med å utvide denne ordningen til å gjelde alle enslige asylbarn. Naturligvis reagerte mange på dette inhumane og lite barnevennlige forslaget. Etter flere knakende klare høringssvar, valgte Stortinget å stemme ned dette forslaget.

En seier for barna, tenkte vi. Men det viste seg at dette forslaget likevel hadde «sneket seg inn», men med et annet navn: Ettårige tillatelser. Nå gis de yngste, enslige asylbarna ettårige tillatelser frem til de klarer å legge frem pass fra hjemlandet. For de fleste er det helt umulig å skaffe. Dermed blir også de sittende på omsorgssentre med livet på vent.

Selv representantene til disse barna fortviler på grunn av umuligheten i å skaffe identitetspapirer fra andre lands myndigheter. Denne snikinnføringen minner dessuten ikke om en demokratisk prosess.

For noen år siden fikk barnevernet omsorgsansvaret for enslige asylbarn under 15 år. Dette er egentlig en selvfølge. Barnevernet skal være ansvarlig for alle barn som ikke har familie eller omsorgspersoner rundt seg. Men likevel var dette resultat av en lang kamp. Barnerettighetsorganisasjoner og fagfolk har siden tatt opp kampen hvert år for at barnevernloven også skal omfatte enslige asylbarn over 15, og at barnevernet skal ha omsorgsansvaret. Alt annet er en diskriminering mot barn.

Istedenfor svarer regjeringen med å overføre omsorgsansvaret for alle barn tilbake til Utlendingsdirektoratet og utforme en ny lov som skal gjelde enslige asylbarn - altså sørge for at barnevernloven ikke lenger skal gjelde disse barna.

Dette er både brudd på barnekonvensjonens artikkel om ikke-diskriminering, men i tillegg strider det med barnevernlovens formålsparagraf om at loven gjelder alle barn som oppholder seg i riket. Dette er altså enda et forsøk fra regjeringen å skade allerede traumatiserte barn.

Traumatiseringen fortsetter. De omstridte medisinske aldersundersøkelsene er lenge kritisert, både av den norske barnelegeforeningen, men også flere andre organisasjoner. Man kan ikke avgjøre alderen på et barn ved å bruke en metode fra 1930-tallet som ikke er utviklet for alderstesting. Den gir aldri eksakte tall om barns kronologiske alder, men heller et estimat om den fysiske utviklingen. Den mentale modenheten kan fortsatt være lav.

Istedenfor å avvikle denne metoden svarer regjeringen med å aldersteste enda flere barn. Norsk organisasjon for asylsøkere og Redd Barna har skrevet en rapport om dette, men regjeringen ser ut til å ha bind for øya og fortsetter å utføre disse testene.

Den siste tiden ser vi også at færre får beskyttelse i Norge. Begrunnelsen er altså at rapporter fra Landinfo som utlendingsmyndighetene følger, mener at de fleste land som folk har flyktet fra nå er å anse som trygge returland. Dette er stikk i strid med flere internasjonale rapporter. Men likevel, det vil si at flere barn vil få midlertidige opphold.

Parallelt med dette ser vi at flere barn forsvinner fra norske mottak og omsorgssentre. Vi vet ikke hva som skjer med disse barna, og flere er sårbare og ofre for menneskehandel. Dette kan vi lese om i Redd Barnas rapport om menneskehandel fra barnevernspedagog Line Ruud Vollebæk.

Listhaug gjorde om retorikken sin tidlig i år og meldte bekymring rundt barn som legger ut på flukt. Men hva med alle barna som forsvinner fra Norge, som fortsetter flukten og som vi egentlig kan stoppe? Hvor er tiltakene for å forebygge dette? Finne barna? Hvor er Listhaug sin bekymring for disse barna?

Press, ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, har i flere år hatt markeringer utenfor Stortinget for å rette søkelyset mot dette. Hvor har Listhaug vært?

Den siste skandalen fra regjeringen er at de ikke ønsker å gi norske barn rett til å klage om brudd på barns rettigheter inn til FN. Regjeringen nekter altså å signere denne tilleggsprotokollen. De voksne i Norge har denne retten, så hvorfor ikke barna?

Jeg er så ufattelig lei av denne regjeringen som gjør alt de kan for å svekke barns rettigheter, som fratar barn demokratiske prosesser, rettsikkerhet, og bidrar til å skape et samfunn preget av maktmisbruk!

Hva blir det neste?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook