FORBANNA: Thomas Mårud er ikke fornøyd med regjeringens politikk. Her f.v.: Bent Høie, Anne Grethe Erlandsen og Solveig Horne. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
FORBANNA: Thomas Mårud er ikke fornøyd med regjeringens politikk. Her f.v.: Bent Høie, Anne Grethe Erlandsen og Solveig Horne. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

Regjeringen gir mindre til de minste og mest sårbare

Mitt ønske for barna er selvfølgelig bare er en tåpelig rosenrød drøm fra en virkelighetsfjern godhetstyrann.

Meninger

Det skal ytes mindre og barna skal ha en trangere og vanskeligere hverdag enn de har på institusjon i dag.

Når man med stort vemod, er med på å avvikle driften av Kongsvinger statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere, er altså dette nyheten man får lese fra inkluderingsregjeringen den mørkeblå, skittenbrune ynkeligheta sjøl.

Omlag 30 arbeidsplasser forsvinner fra Kongsvinger, ikke fordi det er fred i verden og ingen er på flukt, men fordi Europa ønsker å se en annen vei og vender ryggen til elendigheten «vi» selv sto i for 75-80 år siden.

Mer enn 50 mottak legges i disse dager ned, og sammen med disse, hundrevis av arbeidsplasser, uvurderlig kompetanse, erfaring og inkluderingsmuligheter. Vi som jobber med dette daglig må imidlertid stikke fingern i jorda og innse at når behovet for plasser er så lavt som i dag, ja da må dessverre noen vike. Det alene betyr derimot ikke at det ikke finnes folk i nød, like mange som eller fler enn før.

Noen av konsekvensene av forslagene som foreligger overfor asylbarn på institusjon vil i følge oppslaget i Dagbladet kunne bli:

  • Større avdelinger
  • Lavere krav til bemanning
  • Lavere krav til kompetanse
  • Lavere krav til fysisk utforming og materiell standard
  • Barn skal ikke lenger ha krav på enerom
  • Ikke krav til egne utearealer til lek og fritid
  • Mulighet for å flytte barnet over til mottak etter fylte 15 år

Jeg er stolt av å kunne si at jeg har jobbet med en samling mennesker som har gjort alt de har kunnet for å yte mer og det motsatte av hva som ligger i disse nedrige forslagene. Forslag som rammer de svakeste mest utsatte gruppene man kan tenke seg.

Hverdagen i mottak er en ganske annen enn den på institusjon, men det er da uansett enhver ansatt sin plikt å yte sitt aller ytterste for å motvirke effekten av eventuelle innstramminger enten det er overfor voksne i mottak eller mindreårige på institusjon og mottak.

Min egen personlige mening er at barna burde få være på institusjoner underlagt Bufetat frem til fylte 18 år, noe som selvsagt bare er en tåpelig rosenrød drøm fra en virkelighetsfjern godhetstyrann.

Derfor blir det opp til oss som fortsatt jobber i mottakssystemet å få mer ut av mindre, for å motvirke effekten av forslagene som nå ligger på dagsorden. Vi må ikke la et strammere budsjett føre til at vi resignerer og setter på bremsene, det er nå ermene må brettes opp for alvor.

Takk til alle som daglig står i dette. Dere har bidratt og bidrar til å gi mennesker en ny start på livet, i trygge rammer, fylt av en omsorg og et engasjement mange ønsker å se forsvinne. Vi sier mer til de minste!