TEK17:

Regjeringen gir oss dårligere boliger

Kvantitet, ikke kvalitet.

Kommentar

Etter at byggeforskriften TEK17 blir innført i morgen, vil nye boliger bli bygget med dårligere kvalitet enn i dag. En standard familieleilighet, en treroms, vil fra nå av kunne være på bare 50 kvadratmeter, uten innvendig bod og uten vindu i alle rom for varig opphold. Det er all grunn til å tro at utbyggere i et hett boligmarked vil benytte seg av muligheten til å bygge billigere og mindre leiligheter, men ingen grunn til å tro at gevinsten vil tilfalle boligkjøperne. Dessverre. Når befolkningen i pressområder vokser raskere enn antall nye boliger, er det andre mekanismer enn byggekostnaden som bestemmer prisen.

Mange steder betaler folk i dag overpris for hva som helst for å komme seg inn på boligmarkedet. Derfor bygges det mange små leiligheter med lav kvalitet, som likevel selges til skyhøy kvadratmeterpris. Byggeforskriftene skal sikre en minstestandard i utbyggingsprosjektene. Boligpolitikken trenger sterk politisk styring for å sikre både gode bomiljøer og nok nye boliger i ei tid med bonanza i markedet. Den nye forskriften går i motsatt retning.

Byråkratiet rundt byggetillatelser er så omfattende at søknadsprosessene kan ta pusten fra hvem som helst. Selv gikk jeg nylig inn på søknadsskjemaet for å bygge garasje, for å sjekke konsekvensen av at veien utenfor er regulert langt inn på vår tomt. Jeg hadde tegninger og paragrafer for unntaksbestemmelser klart, men ble så matt av vanskelighetsgraden at jeg utsatte prosjektet. Regjeringen har hatt som mål å forenkle hele systemet, og har de siste åra gjennomført flere endringer som gjør nordmenns stadige ut- og ombyggingsprosjekter enklere. På samme måte har ansvarlig statsråd Jan Tore Sanner med TEK17 ønsket å lage en enklere forskrift med tydeligere språk og med en klar forenkling av regelverket. Det er prisverdig, og det har han fått til. Norske Boligbyggelag er naturlig nok glade for endringene.

Likevel fikk Sanner et ras av negative uttalelser i retur da han la forslaget til TEK17 ut på høring. Arkitektbedriftene, Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norges Handikapforbund, SINTEF Byggforsk, Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Forbrukerrådet, Støyforeningen og Leieboerforeningen er bare noen av kritikerne blant de nesten 200 som har levert merknader til høringsforslaget. Særlig gikk kritikken på dårligere tilgjengelighet for rullestolbrukere, kutt av bodplass, manglende dagslys og utsyn. Huseiernes Landsforbund påpekte at manglende krav til oppbevaringsplass og utsyn vil føre til at bokvaliteten vil bli dårligere, mens marginene blir høyere for utbyggerne.

Heldigvis har Sanner tatt noen av innvendingene til følge. Det skal likevel ikke fires på kravene til dagslys og utsyn, slik som opprinnelig foreslått. Arkitektforeningene har stått i front for kampen mot forslaget, fordi dette har så mye å si for bokvalitet, brukbarhet, trivsel og helse. Gleden skygger dog for et noe underlig kompromiss: Kravet om at rom for varig opphold skal ha vindu fjernes likevel. Dagslys skal nå kunne oppnås på annet vis, ved bruk av for eksempel glassbyggestein.

Rullestolbrukere, eldre med rullator og foreldre med barnevogn vil få det vanskeligere framover. Kravene om tilgjengelighet i boliger senkes, ramper blir brattere og færre balkonger tilgjengelige. Maksimal betjeningshøyde for paneler, vinduer, avfallssystem og garderober økes. Elektriske rullestoler blir vanskeligere å bruke. Forskriften erstatter kravet om en snusirkel på minimum 1,5 meter i tilgjengelige boenheter med et valgfritt alternativt snurektangel. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener at dette vil ekskludere mange rullestolbrukere fra å kunne bo i eller besøke personer i slike boliger. I sin høringsuttalelse skrev de at de mener at mange av forslagene i TEK17 bryter med FN-konvensjonen CRPD, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og med intensjonen i gjeldende plan- og bygningslov. De fikk altså likevel ikke gjennomslag for kritikken.

Økt boligutbygging er et uttrykt politisk mål og strengt nødvendig i pressområder som Oslo. Selv om prisene den siste tida har justert seg noe, er nivået voldsomt høyt. I skrivende stund er den billigste leiligheten til salgs i hovedstaden en 15 kvadratmeters leilighet utenfor ring 3. Den koster fire og en halv årslønn.

Nyutdannede småbarnsforeldre er med andre ord ikke i posisjon til å velge mellom boligprosjekter med og uten bod når dette blir valgfritt. Det har de ikke råd til. Derfor trenger vi politisk fastsatte standarder som sikrer at ikke utbyggerne benytter muligheten til å bygge med dårligere kvalitet. Dessverre gir regjeringen oss bare økt kvantitet. De nyutdannede foreldrene får stue seg sammen i en trang leilighet uten oppbevaringsplass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook