PERSPEKTIVER: Statsminister Erna Solberg på talerstolen under åpningen av Perspektivkonferansen på Chateau Neuf torsdag. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
<div><br></div>
PERSPEKTIVER: Statsminister Erna Solberg på talerstolen under åpningen av Perspektivkonferansen på Chateau Neuf torsdag. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Vis mer

Regjeringen har hatt en treårig fest med fri bar

På bare tre budsjetter har Solbergs regjering økt oljepengebruken mer enn på de foregående ti årene. Ingen regjering har brukt mer oljepenger. 

Meninger

Høyre har ingen troverdighet når de nå tilsynelatende maner til moderasjon. Tre år med Erna Solberg har gitt en eneste lang oljepengefinansiert fest med fri bar. Bakrusen overlates til fremtidige generasjoner.

GÅR LØS PÅ REGJERINGEN: Marianne Marthinsen (Ap) mener Høyres budsjettpolitikk er mislykket.&nbsp;
GÅR LØS PÅ REGJERINGEN: Marianne Marthinsen (Ap) mener Høyres budsjettpolitikk er mislykket.  Vis mer

Som del av arbeidet med Perspektivmeldingen som legges frem hvert fjerde år, avholdt regjeringen og deres ungdomspartier en «Perspektivkonferanse» denne uka.

Perspektivmeldingen skal belyse viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene de neste 50 årene.

Vi vet at neste års melding vil vise at velferdsstaten er underfinansiert om få år. Med en aldrende befolkning blir velferdsordningene dyrere, samtidig som en stadig lavere andel av befolkningen er i arbeid og kan bidra til finansieringen. Spørsmålet er hvordan vi skal løse denne lenge varslede utfordringen.

«Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk», sa Erna Solberg i 2013. Partiet brukte store deler av valgkampen på å snakke om hvordan de skulle prioritere bedre om de kom i regjering. Norge skulle bli mindre oljeavhengige. Pengene skulle brukes på investeringer i stedet for forbruk. Byråkratiet skulle reduseres. Partiet hadde en programformulering om å «sørge for at veksten i offentlig forbruk over tid ikke er større enn veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge».

Tre budsjetter senere viser fasiten at partiet har mislykkes fullstendig. «Ryggraden» som Høyre skrøt av har blitt «et sugerør ned i Oljefondet», var DNs politiske redaktørs treffende formulering. På bare tre budsjetter har Solbergs regjering økt oljepengebruken mer enn på de foregående ti årene. Ingen regjering har brukt mer oljepenger. Ingen statsminister har presentert mer ekspansive budsjetter samlet sett. Erna Solberg har satt fartsrekord i å gjøre Norge mer oljeavhengig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den varslede «kampen mot byråkratiet» har ikke gått særlig bedre. Det ansettes byråkrater i dobbelt så høyt tempo i dag som under forrige regjering. Så langt i 2016 har nær sagt all jobbvekst kommet innen offentlig forvaltning.

Programformuleringen om å begrense offentlig forbruk ble også lagt til side da Høyre inntok regjeringskontorene. Fra å ha ligget godt under veksten i økonomien under Stoltenberg II-regjeringen, er situasjonen snudd på hodet med Erna Solberg. For 2016 er veksten i offentlig konsum tre ganger større enn veksten i økonomien. «Det faktum at staten eser ut er et selvforskyldt nederlag for den blå-blå regjeringen», skrev en av Erna Solbergs tidligere statssekretærer nylig.

Hva så med prioriteringene? Høyres våpendragere vil gjerne fremheve at det brukes mer penger på kunnskap, samferdsel og skattekutt. Men kikker man litt nøyere på budsjettet, ser man at det brukes mer penger på alt annet også. Regjeringen har ikke prioritert mellom investeringer og forbruk, de har prioritert å bruke mer penger nå, på bekostning av sparingen til neste generasjon. Ved hver eneste korsvei har de valgt å bruke mer. Samtidig har de dratt på seg titalls milliarder i forpliktelser som fremtidige regjeringer må betale for. På samme måte som med utstrakt bruk av kredittkort, gir denne praksisen mer moro i dag, men en kjedeligere tilværelse når regninga kommer.

Tre år med rekordhøy oljepengebruk har gitt langt bedre valuta for pengene for Høyres valgkampsbidragsytere enn for landet. Rekordmange er arbeidsledige, andelen som er i jobb går ned, veksten er lav, byråkratiet vokser, utgiftsveksten øker, forskjellene blir større.

Selvsagt har oljeprisfallet hatt stor betydning for ledighet og vekst. Det kan forsvares å øke utgiftene for å stimulere økonomien i nedgangstider, slik Stoltenberg II-regjeringen gjorde under finanskrisen. Da ble imidlertid finanspolitikken brukt målrettet for å bekjempe den høye ledigheten. Det har den ikke med dagens regjering. Den største enkeltsatsningen vi har sett i Solbergs regjeringstid er skattekutt. Mer enn 20 milliarder kroner har gått til å redusere skattene, hovedsakelig for landets rikeste. Sysselsettingseffekten har uteblitt, som en kunne forvente ut fra konklusjonene fra SSBs analyser om virkninger av ulik finanspolitisk innretning.

«Vi vil ikke arve utgifter», var beskjeden fra ungdomspartilederne for samarbeidskoalisjonen Høyre/Frp/KrF/Venstre på gårdagens konferanse. Beskjeden kommer alt for seint.