AU PAIR: Maktubalansen mellom vertsfamilien og au pairen er helt uten sammenlikning i arbeidslivet, skriver artikkelforfatteren. Her er Erna Solberg og Siv Jensen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
AU PAIR: Maktubalansen mellom vertsfamilien og au pairen er helt uten sammenlikning i arbeidslivet, skriver artikkelforfatteren. Her er Erna Solberg og Siv Jensen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Debatt: Au pair-senter og statsbudsjettet

Regjeringen kutter støtten til de svakeste

Au pairen befinner seg i en vanvittig sårbar situasjon.

Meninger

Au pair-senteret er et senter drevet av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet. For au pairene er det både ett kulturelt samlingspunkt og ett hjelpesenter hvis de møter vansker med vertsfamilien. Senteret er godt kjent og nyter tillit blant au pairene.

Frøydis Patursson, jurist
Frøydis Patursson, jurist Vis mer

I forslaget til statsbudsjett for 2017, strykes støtten på tre millioner kroner. Tre millioner er ikke veldig mye penger på et statsbudsjett. Og det er faktisk prisen for at velstående familier skal få benytte seg av en ekstremt billig ordning for hjelp i hjemmet, uten at de som yter denne hjelpen må leve på vertsfamilienes nåde - helt uten sikkerhetsnett.

Det har seg nemlig sånn at mange au pairer opplever problemer med vertsfamilien. Spennet er stort. I den ene enden av skalaen finner vi de ikke-rettslige uoverensstemmelsene og kulturkollisjonene.

Midt på treet er au pairene som presses til å arbeide mer enn de skal, som ikke mottar de kontraktsbestemte motytelsene, eller som presses til å jobbe på andre vilkår enn det standardkontrakten åpner for.

Til sist har vi de aller groveste sakene preget av fysisk, psykisk og seksuell vold, som blant annet var belyst i en Brennpunkt-dokumentar for noen år tilbake.

Maktubalansen mellom vertsfamilien og au pairen er helt uten sammenlikning i arbeidslivet. Vertsfamilien står for au pairens husly, mat i skrotten, oppholdstillatelse og lommepenger. Siden dette ikke regnes som et arbeidsforhold, har ikke au pairen de samme rettighetene ved kontraktsbrudd som en arbeidstaker ville hatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Au pair-ordningen går under skalkeskjulet «kulturutveksling», og det sies at au pairen skal være mer som ett familiemedlem. Au pairens autoritet i en slik sammenlikning, ligger nærmest barnets. Og akkurat som for andre barn, er au pairen dermed prisgitt sine «foreldre» - altså vertsfamilien. Når det funker, kan det være en god opplevelse. Når det ikke funker, befinner au pairen seg i en vanvittig sårbar situasjon.

I en diskusjon om dette på Twitter, argumenterer Erna Solberg med at senteret ikke er nødvendig, fordi au pairene nå kan lese om sine rettigheter på UDIs nettsider.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, når den jeg skal overbevise tror at litt informasjon på ei nettside er nok. Den gamle læresetningen «det hjelper ikke å ha rett, hvis du ikke kan få rett», er passende.

Mange av au pairene opplever komplekse juridiske problemer av et kaliber de fleste av oss ville slitt med å finne en god vei ut av selv. Samtidig har de lavere kunnskaper om norsk språk og samfunn. For å ivareta sin egen rettsstilling, trenger de personlig og kompetent rådgivning om juss og fremgangsmåte. Det blir for smålig å frata dem denne muligheten.

For de mindre seriøse vertsfamiliene er det sikkert beleilig hvis de både kan få ha billig hjelp i hjemmet, og kan få slippe innblanding fra Au pair-senteret hvis de tolker au pair-kontrakten kreativt. Regjeringa og støttepartiene bør gripe muligheten til å vise at de ønsker seg en anstendig ramme rundt au pair-ordningen i sitt reviderte statsbudsjett.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook