BESTANDEN ØKER: Regjeringen gjennomfører nå en politikk i strid med Stortingvedtaket. Bestandstallet for ulv er langt over det fastsatte målet på 4–6 valpekull per år, skriver innsenderne. Her fra demonstrasjonen utenfor Stortinget mot regjeringens ulvepolitikk 8. januar. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
BESTANDEN ØKER: Regjeringen gjennomfører nå en politikk i strid med Stortingvedtaket. Bestandstallet for ulv er langt over det fastsatte målet på 4–6 valpekull per år, skriver innsenderne. Her fra demonstrasjonen utenfor Stortinget mot regjeringens ulvepolitikk 8. januar. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Debatt: Ulv

Regjeringen lar ulven herje

Frp og Høyre beskylder Senterpartiet for å drive et «manipulativt spill» om ulv, men lar ulven herje uten begrensninger.

Meninger

Senterpartiet er opptatt av å kjempe kampen for en rettferdig og balansert rovdyrforvaltning fordi den er viktig for mange folks liv. Det handler om livskvalitet for folk i rovdyrutsatte områder, næringsgrunnlaget til mange bønder, biologisk mangfold i kulturlandskapet og bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon.

Regjeringen gjennomfører nå en politikk i strid med stortingets vedtak. Bestandstallet for ulv er langt over det fastsatte målet til Stortinget på 4–6 valpekull per år.

Frp og Høyre bruker dagene sine på å bedyre i media at de vil skyte mer ulv og følge Stortingets rovviltforlik. I Stortinget derimot stemmer de mot alle initiativ om å redusere dagens ulvebestand i tråd med bestandsmålet, altså stikk i strid med egne lovnader.

De bruker mye tid på å angripe Senterpartiet, til tross for at de ikke er uenige i vår rovdyrpolitikk. Tvert imot er de helt enige, men synes å mene at vi gjør for mye for faktisk å få gjennomført politikken. Selv fører de en vernepolitikk som fortsetter å øke ulvebestanden.

Det er pinlig å se hvordan Frp og Høyre prøver å manøvrere seg bort fra rovdyrdebatten. Det er faktisk de som sitter med makten i en ny flertallsregjering. Senterpartiet er nå i mindretallsopposisjon, og kan fremme forslag i Stortinget og stille kritiske spørsmål til regjeringen for å presse dem til å følge opp den politikken Stortinget har vedtatt. Høyre og Fremskrittspartiet kaller det «manipulativt spill», vi kaller det opposisjonspolitikeres ansvar.

At vi bruker denne muligheten, og tar dette ansvaret på alvor, skulle bare mangle når vi er valgt inn som folkets representanter i Norges øverste demokratiske organ. Hvis Høyre og Frp virkelig vil, er det fullt mulig for dem å få gjort noe med dagens uholdbare situasjon ved å sørge for at det skytes mer ulv. Så enkelt, så vanskelig.

I stedet går det motsatt vei. På snart seks år med Fremskrittspartiet og Høyre i regjering, har tallet på ulv i Norge nærmest doblet seg. I nyere tid har det aldri vært registrert så mye ulv i Norge som nå. (Det er også grunnen til at Erna Solberg kan skryte av at det aldri har vært skutt så mye ulv.)

De regionale rovviltnemndene innstilte i høst på å ta ut tre flokker, i tråd med lokale vurderinger, og i tråd med de nasjonale bestandsmålene. Regjeringa svarte med bare å ta ut én flokk, som besto av 2 eldre ulver (Slettås). Rovviltnemndene ble igjen overprøvd og overkjørt av dagens regjering.

Hobøl og Mangen-revirene ble fredet av regjeringa, og Høyre og Frp er dermed med på å sette Stortingets vedtak, hele rovdyrforliket og det gjeldende bestandsmålet til side. Dette er alvorlig, både politisk og prinsipielt.

Det har vært store demonstrasjoner mot regjeringens vern av ulven. For bare noen uker siden gikk 10.000 mennesker i fakkeltog utenfor Stortinget, blant dem også mange lokale tillitsvalgte fra Frp og Høyre. Over 200 ordførere har skrevet under et ordføreropprop med krav om at regjeringen må endre kurs i rovdyrpolitikken.

Folk er berørt og flere har måttet endre sine livsmønster. Bønder har nok en sommer måttet bruke utallige timer på ekstra arbeid ved tilsyn, dokumentasjon av skade og ikke minst belastningen det er å gå manngard hver eneste dag med en frykt om å finne halvdøde og drepte dyr på beite.

Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Det innebærer å redusere rovviltskader, dempe konflikter og motvirke utrygghet for dem som er mest berørt.

Dessverre har norsk rovviltpolitikk de siste åra båret preg av å prioritere så mye rovdyr som mulig på bekostning av en aktiv beitepolitikk, uten at dette er politisk og demokratisk forankret. Dette berører en rekke lokalsamfunn, næringsutøvere, familier og enkeltpersoner sterkt.

Når regjeringen ikke følger opp den todelte målsettingen, svekkes også rovviltpolitikkens legitimitet i Norge. Denne urettferdigheten bygger motstand og provokasjon mot ulvens tilstedeværelse og er sterkt konfliktskapende.

Når regjeringen ikke følger rovviltforliket, og dermed bryter med Stortingets fattede vedtak, handler det faktisk om mer enn rovdyr. Det handler, grunnleggende sett, om folks tillit til myndighetene. Når staten endrer spillereglene underveis og driver maktutøvelse uten demokratisk forankret begrunnelse, svekkes tilliten til de som styrer landet.

Kan Frp og Høyre leve med at deres egen regjering overkjører befolkningen i rovdyrområder som opplever at deres erfaringer ikke respekteres, at deres argumenter er mindre viktige og deres rettigheter mindre verdt?

Mener Fremskrittspartiet og Høyre virkelig at de som påpeker dette driver med «manipulativt spill»? I så fall har de fullstendig abdisert i rovdyrdebatten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.